Chromatics: Kill for Love

Kvartetten fra Portland har brukt fem år på å snekre sammen oppfølgeralbumet, Kill For Love. – En sommerflørt til interesserte.


Albumet er i stilen deilig elektropop, behagelig og svalende.
Ruth Radelets sensuelle vokal bærer det rolig og selvsikkert gjennom det hele.
Chromatics vet hva de gjør og de tar seg god tid til å bevise det.

Albumet har hele 17 spor, ikke ett av dem byr på videre dødpunkt.
Bandet bruker flere gode effekter for å understreke sine kvaliteter, en hører både strykere og mer syntetiske elementer om hverandre.
Til tider kan det hele minne om noe Vangelis kunne ha levert.

Totalt sett er ”Kill for Love” et godt oppfølgeralbum og en deilig sommerflukt inn i elektropoppens verden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cadaver: Necrosis

(21.04.04) Cadaver står bak noen uforglemmelige øyeblikk i Norges nære musikalske fortid. Fra den vanvittige råskapen på ”Hallucinating Anxiety”, til den mer beherska, men tidvis glimrende ”...In Pains” og den ekstremt brutale comebackskiva ”Discipline”, har Anders Odden og kumpanene hans levert unik kvalitetsdødsmetall ikke mange andre band på kloden får til særlig mye bedre.


Cadaver Inc.: Discipline

(23.04.01) Endelig; denne skiva er det blitt snakket mye om innenfor metall-miljøene. Gitarist Anders Odden (Neddo) er hjernen bak dette prosjektet. Med seg har han trommis Czral (eks-Dimmu Borgir), vokalist Apollyon (Aura Noir, Dødheimsgard) og bassist LJ Balvaz.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Norsk deathmetal-band etterforskes av økokrim

(19.03.01) Det norske deathmetal-bandet Cadaver Inc. slipper ny skive 16 .april. Det står det ingenting om på hjemmesida deres. Derimot markedsfører de seg som agenter for hvordan man skal bli kvitt uønskede lik, bringe vitner til taushet og videreformidler indre organer. Likposer er en av remediene de tar imot bestillinger på, og kundene står i kø for å sikre seg kvalitets-bodybags. Men fordi adressen deres kobla direkte til Stortinget har Active ISP og sikkerhetstjenesten på Stortinget kontakta økokrim for å fjerne deler av innholdet på site'n.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.