Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Ry Cooder er utvilsomt en av tidenes beste slide gitarister. Og selv forbinder jeg ham også med Wim Wenders mesterverk av en film; Paris, Texas fra 1984. Hans blå toner på slide til blant annet det karrige ørkenlandskapet i Texas var med på å gi den filmen en helt spesiell stemning.

Pull Up Some Dust And Sit Down tar 64-åringen fra L.A. for seg en del av det som er galt med samfunnet i hjemlandet. Gjerne fortalt med ironi. Med et band som teller 17 låter det også bra. "No Banker Left Behind" tar for seg bankkrisen gjennom en slentrende americana-melodi.

"Christmas Time This Year" har lystige Tex-Mex rytmer, men teksten er bitende: Everybody stand up tall and cheer/ Our children will be coming home in plastic bags I fear/ Then we'll know it's Christmas time this year/ Thank you Mr.President for your kind words and deeds/ There's just one thing I'd like you to hear/ Take this war and shove it up your Crawford, Texas ass/ And then you'll know it's Christmas time this year.

"If There's a God" i sin roots-rock drakt er personlig blitt en av favorittene, hvor Cooder briljerer litt på slide gitar i midtpartiet. If you're brown you can't hang around/ If you're black better step way back/ If you're red you're better off dead/ If you're poor and white you just ain't right/ If there's a God I think he's got to bottle up and go.
Også livlige "Quicksand" er blant de beste.

Ry Cooder har mye på hjertet altså. Denne platen er så variert og sterk at her finnes det noe for de fleste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen til blues på gamlehjemmet!

(22.04.22) De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.