Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Ry Cooder er utvilsomt en av tidenes beste slide gitarister. Og selv forbinder jeg ham også med Wim Wenders mesterverk av en film; Paris, Texas fra 1984. Hans blå toner på slide til blant annet det karrige ørkenlandskapet i Texas var med på å gi den filmen en helt spesiell stemning.

På Pull Up Some Dust And Sit Down tar 64-åringen fra L.A. for seg en del av det som er galt med samfunnet i hjemlandet. Gjerne fortalt med ironi. Med et band som teller 17 låter det også bra. "No Banker Left Behind" tar for seg bankkrisen gjennom en slentrende americana-melodi.

"Christmas Time This Year" har lystige Tex-Mex rytmer, men teksten er bitende: Everybody stand up tall and cheer/ Our children will be coming home in plastic bags I fear/ Then we'll know it's Christmas time this year/ Thank you Mr.President for your kind words and deeds/ There's just one thing I'd like you to hear/ Take this war and shove it up your Crawford, Texas ass/ And then you'll know it's Christmas time this year.

"If There's a God" i sin roots-rock drakt er personlig blitt en av favorittene, hvor Cooder briljerer litt på slide gitar i midtpartiet. If you're brown you can't hang around/ If you're black better step way back/ If you're red you're better off dead/ If you're poor and white you just ain't right/ If there's a God I think he's got to bottle up and go.
Også livlige "Quicksand" er blant de beste.

Ry Cooder har mye på hjertet altså. Denne platen er så variert og sterk at her finnes det noe for de fleste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen til blues på gamlehjemmet!

(22.04.22) De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.