Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Ry Cooder er utvilsomt en av tidenes beste slide gitarister. Og selv forbinder jeg ham også med Wim Wenders mesterverk av en film; Paris, Texas fra 1984. Hans blå toner på slide til blant annet det karrige ørkenlandskapet i Texas var med på å gi den filmen en helt spesiell stemning.

Pull Up Some Dust And Sit Down tar 64-åringen fra L.A. for seg en del av det som er galt med samfunnet i hjemlandet. Gjerne fortalt med ironi. Med et band som teller 17 låter det også bra. "No Banker Left Behind" tar for seg bankkrisen gjennom en slentrende americana-melodi.

"Christmas Time This Year" har lystige Tex-Mex rytmer, men teksten er bitende: Everybody stand up tall and cheer/ Our children will be coming home in plastic bags I fear/ Then we'll know it's Christmas time this year/ Thank you Mr.President for your kind words and deeds/ There's just one thing I'd like you to hear/ Take this war and shove it up your Crawford, Texas ass/ And then you'll know it's Christmas time this year.

"If There's a God" i sin roots-rock drakt er personlig blitt en av favorittene, hvor Cooder briljerer litt på slide gitar i midtpartiet. If you're brown you can't hang around/ If you're black better step way back/ If you're red you're better off dead/ If you're poor and white you just ain't right/ If there's a God I think he's got to bottle up and go.
Også livlige "Quicksand" er blant de beste.

Ry Cooder har mye på hjertet altså. Denne platen er så variert og sterk at her finnes det noe for de fleste.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Velkommen til blues på gamlehjemmet!

(22.04.22) De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.