Velkommen til blues på gamlehjemmet!

De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Taj Mahal og Ry Cooder har gått i studio for å hylle en duo som kunne vunnet Mesternes Mester i enhver blues-konkurranse. Gitaristen Brownie McGhee (1915-96) og munnspilleren Sonny Terry (1911-86) elska å opptre sammen – både på scenen og i studio.

Taj Mahal (1942 -) og Ry Cooder (1947 -) er en generasjon yngre, hvilket ikke skal forstås sånn at de gjør forsøk på å «modernisere» McGhee & Terry. Mahal og Cooder spilte en kort periode sammen under navnet Rising Sons midt på -60-tallet, og Ry Cooder var naturlig gjest i studio da Taj Mahal albumdebuterte under eget navn i 1968.

«Tradisjonsmusikk» blir et understatement, men det meste handler om blues. Ry Cooder spilte da også sammen med The Rolling Stones når det bandet stelte med blues – på «Let It Bleed» (1969) og «Sticky Fingers» (1971). For 25 år siden tok Cooder tradisjonsmusikken et steg videre, da han skapte cubanske Buena Vista Social Club.


Den mest kjente låta McGhee og Terry skreiv sammen, bærer tittelen «The Midnight Special» - på repertoaret til hundrevis av blues/rhytm ‘n blues-artister med respekt for seg sjøl og tradisjonen de befinner seg i.

Ry Cooder er en prestisjetung plateprodusent, men de 11 låtene på «Get On Board» er gjennomført u-produsert. To eldre herrer som knapt har mer enn to mikrofoner til rådighet. Ry Cooders sønn Joachim sitter inn nå og da på bass og perkusjon.

Her får du et dypdykk i the making of «Get On Board»:


Hvis ikke dette er bra, så er ingenting bra.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken combo – Taj Mahal og Keb’ Mo’

(15.06.25) De gamle er eldst, blir i denne sammenhengen et misvisende understatement.


Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

(13.09.11) Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.