Velkommen til blues på gamlehjemmet!

De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Taj Mahal og Ry Cooder har gått i studio for å hylle en duo som kunne vunnet Mesternes Mester i enhver blues-konkurranse. Gitaristen Brownie McGhee (1915-96) og munnspilleren Sonny Terry (1911-86) elska å opptre sammen – både på scenen og i studio.

Taj Mahal (1942 -) og Ry Cooder (1947 -) er en generasjon yngre, hvilket ikke skal forstås sånn at de gjør forsøk på å «modernisere» McGhee & Terry. Mahal og Cooder spilte en kort periode sammen under navnet Rising Sons midt på -60-tallet, og Ry Cooder var naturlig gjest i studio da Taj Mahal albumdebuterte under eget navn i 1968.

«Tradisjonsmusikk» blir et understatement, men det meste handler om blues. Ry Cooder spilte da også sammen med The Rolling Stones når det bandet stelte med blues – på «Let It Bleed» (1969) og «Sticky Fingers» (1971). For 25 år siden tok Cooder tradisjonsmusikken et steg videre, da han skapte cubanske Buena Vista Social Club.


Den mest kjente låta McGhee og Terry skreiv sammen, bærer tittelen «The Midnight Special» - på repertoaret til hundrevis av blues/rhytm ‘n blues-artister med respekt for seg sjøl og tradisjonen de befinner seg i.

Ry Cooder er en prestisjetung plateprodusent, men de 11 låtene på «Get On Board» er gjennomført u-produsert. To eldre herrer som knapt har mer enn to mikrofoner til rådighet. Ry Cooders sønn Joachim sitter inn nå og da på bass og perkusjon.

Her får du et dypdykk i the making of «Get On Board»:


Hvis ikke dette er bra, så er ingenting bra.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken combo – Taj Mahal og Keb’ Mo’

(15.06.25) De gamle er eldst, blir i denne sammenhengen et misvisende understatement.


Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

(13.09.11) Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.