Velkommen til blues på gamlehjemmet!

De som spiller er til sammen nesten 160 år gamle, og komposisjonene de framfører stammer hovedsakelig fra mellomkrigstida. Snacks!


Taj Mahal og Ry Cooder har gått i studio for å hylle en duo som kunne vunnet Mesternes Mester i enhver blues-konkurranse. Gitaristen Brownie McGhee (1915-96) og munnspilleren Sonny Terry (1911-86) elska å opptre sammen – både på scenen og i studio.

Taj Mahal (1942 -) og Ry Cooder (1947 -) er en generasjon yngre, hvilket ikke skal forstås sånn at de gjør forsøk på å «modernisere» McGhee & Terry. Mahal og Cooder spilte en kort periode sammen under navnet Rising Sons midt på -60-tallet, og Ry Cooder var naturlig gjest i studio da Taj Mahal albumdebuterte under eget navn i 1968.

«Tradisjonsmusikk» blir et understatement, men det meste handler om blues. Ry Cooder spilte da også sammen med The Rolling Stones når det bandet stelte med blues – på «Let It Bleed» (1969) og «Sticky Fingers» (1971). For 25 år siden tok Cooder tradisjonsmusikken et steg videre, da han skapte cubanske Buena Vista Social Club.


Den mest kjente låta McGhee og Terry skreiv sammen, bærer tittelen «The Midnight Special» - på repertoaret til hundrevis av blues/rhytm ‘n blues-artister med respekt for seg sjøl og tradisjonen de befinner seg i.

Ry Cooder er en prestisjetung plateprodusent, men de 11 låtene på «Get On Board» er gjennomført u-produsert. To eldre herrer som knapt har mer enn to mikrofoner til rådighet. Ry Cooders sønn Joachim sitter inn nå og da på bass og perkusjon.

Her får du et dypdykk i the making of «Get On Board»:


Hvis ikke dette er bra, så er ingenting bra.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken combo – Taj Mahal og Keb’ Mo’

(15.06.25) De gamle er eldst, blir i denne sammenhengen et misvisende understatement.


Ry Cooder: Pull Up Some Dust And Sit Down

(13.09.11) Veteranen fikser det meste her, enten det er roots-rock, Tex-Mex, reggae eller blues. Samfunnsrefseren Cooder er på sitt beste.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.