Tøft, men ensforming...

Ølkasting, illeluktende menn, hårfrisyrer fra Jamaica, svarte klær... Nei, jeg snakker ikke om Korn, men om publikumet til Korn... Youngstorget var seg selv lik denne torsdagskvelden, bortsett fra at det var gjerdet inn, og vi ble underholdt av en av Nu-Metallens store herrer. Men likte vi det?


Korn / /


Ja, definitivt... Fordi Korn er og blir tøffe, og ikke bare musikalsk. De ser nemlig jævla kule ut på scenen å, med dreadlocks, sminke, kilt og masse agressiv attitude. (For å ikke snakke om det spesialdesignede mikrofonstativet som det oser sex av.) Man kan selvsagt trekke fra noen minuspoeng med lyd og i det hele tatt, fasilitet. Undertegnede trodde det skulle være en tøffere opplevelse å se en rockekonsert på Youngstorget, men det funket ikke helt. Det var nok ikke utsolgt heller, så det kan kanskje være grunnen.

Davis & Co. ga oss nesten alle godlåtene, slik som "Shoots and Ladders, "Got the Life", "Freak on a Leash", "Clown" og " Ya'll Want a Single". Sekkepipen var selvsagt framme, og en liten allsang på "London Bridge is falling down" skapte litt humor i settet. Headbanging var det nok av, både på og av scenen. Nu-Metal er derimot en fascinerende sjanger som man ikke klarer helt å ta på alvor. Det er noe mystisk med det at alle låtene sklir litt for lett inn i hverandre. Gutta burde kanskje utvide den musikalske horisonten på deres neste plata?

Korn er nok (som Bon Jovi dagen før) ikke så veldig aktuell lengre, men det er koselig at de fremdeles holder på, i alle fall for fansen sin del, fordi folk virket veldig fornøyd, og det tror jeg jaggu bandet var også, da de takket ydmykt for seg rett før midnatt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Korn - nedstemt, men oppløftende

(04.02.22) Korn har for én gangs skyld forsøkt å lage det de kaller «a happy album», men med sjustrengsgitarer som attpåtil er stemt ned jobber de i motbakke for å overbevise lytterne om akkurat det.


Bildespesial: Korn

(17.06.11) Kvelden var lummer, og Youngstorget var fyllt med Korn. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Korn: Remember Who You Are

(21.07.10) Det finnes mange dårlige kopier der ute, men aller verst er det når band starter å bli en dårlig kopi av seg selv. Korn er dessverre blitt et sånt band.


Duo til tross, KoRn lever!

(04.02.08) 15 år inn i sin eksistens kan det på papiret virke som om KoRn sprekker etter at medlem etter medlem forsvinner fra Jonathan Davis' hjertebarn. Med kun sjefen sjøl og bassist Fieldy igjen på laget leverte de likevel så det gnistret i Oslo Spektrum søndag.


Korn tøffere i trynet

(15.09.03) Når Korn slipper sjetteplata "Take A Look In The Mirror" i november, låter nymetallens førsteband hardere enn noen gang.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.