Duo til tross, KoRn lever!

15 år inn i sin eksistens kan det på papiret virke som om KoRn sprekker etter at medlem etter medlem forsvinner fra Jonathan Davis' hjertebarn. Med kun sjefen sjøl og bassist Fieldy igjen på laget leverte de likevel så det gnistret i Oslo Spektrum søndag.


KoRn / /


Først forsvant gitarist Brian "Head" Welsh ut av bandet fordi han ble personlig kristen i 2004. Så forsvant David Silveria ut for et års tid siden da bandet skulle spille inn sin nåværende plate, kun kalt KoRn. Siste mann i forsvinningsrekka er gitarist nummer to, James "Munky" Shaffer, som sies å være hjemme på grunn av syke familiemedlemmer.


"FIELDY": Delte fremste del av scenen med Jonathan Davis. Foto: Odd Inge Rand.

I Oslo Spektrum søndag besto bandet av vikar Shane Gibson på gitar, Rob Patterson på gitar, Kalen Chase på vokal og perkusjon, Zac Baird på keyboards og den gamle David Lee Roth-trommisen Ray Luzier, sammen med bassist Reginald "Fieldy" Arvizu og Jonathan Davis.

Selv om sceneoppsettet var meget preget av at duoen KoRn var hjulpet av tilbaketrukne og innleide musikere var det først og fremst det musikalske som var like sterkt som et KoRn uten sykdom eller annet frafall. Videre var Jonathan Davis noe mer mobil og energisk til sammenligning med forrige gang han sto på samme scene i Spektrum i 2005.


KORN: Bedre enn i 2005, til tross for få faste igjen på laget. Foto: Odd Inge Rand.

Siden debuten i 1994, har bandet sluppet 8 studioalbum, og selv om kvantiteten kanskje har overskygget den gjennomgående kvaliteten på KoRns album har bandet mer enn nok godbiter å ta av igjennom en 20 låter sterk setliste, selv om noen var forsvunnet ut til sammenligning med lista frå åpningen i Irland for et par uker siden. Fra tidlige storlåter som "Blind", "Faget" og "A.D.I.D.A.S." til "Falling Away From Me" og "Freak On A Leash" til nyere låter som "Coming Undone" og "Starting Over", "Ever Be" og "Kiss" spilte den skadeskutte versjonen KoRn som besatte, og satte all tvil til side om at dette var B-vare.

3.500 publikummere med en meget så lav snittalder var vitne til 90 minutter fra det første og kanskje beste bandet under nu-metal-fanen, og 15 år etter starten med stadig økende fanskare over hele kloden skal det mer til enn at over halve bandet forsvinner før Jonathan Davis' KoRn går i graven.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Korn - nedstemt, men oppløftende

(04.02.22) Korn har for én gangs skyld forsøkt å lage det de kaller «a happy album», men med sjustrengsgitarer som attpåtil er stemt ned jobber de i motbakke for å overbevise lytterne om akkurat det.


Bildespesial: Korn

(17.06.11) Kvelden var lummer, og Youngstorget var fyllt med Korn. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Tøft, men ensforming...

(17.06.11) Ølkasting, illeluktende menn, hårfrisyrer fra Jamaica, svarte klær... Nei, jeg snakker ikke om Korn, men om publikumet til Korn... Youngstorget var seg selv lik denne torsdagskvelden, bortsett fra at det var gjerdet inn, og vi ble underholdt av en av Nu-Metallens store herrer. Men likte vi det?


Korn: Remember Who You Are

(21.07.10) Det finnes mange dårlige kopier der ute, men aller verst er det når band starter å bli en dårlig kopi av seg selv. Korn er dessverre blitt et sånt band.


Korn tøffere i trynet

(15.09.03) Når Korn slipper sjetteplata "Take A Look In The Mirror" i november, låter nymetallens førsteband hardere enn noen gang.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.