Duo til tross, KoRn lever!

15 år inn i sin eksistens kan det på papiret virke som om KoRn sprekker etter at medlem etter medlem forsvinner fra Jonathan Davis' hjertebarn. Med kun sjefen sjøl og bassist Fieldy igjen på laget leverte de likevel så det gnistret i Oslo Spektrum søndag.


KoRn / /


Først forsvant gitarist Brian "Head" Welsh ut av bandet fordi han ble personlig kristen i 2004. Så forsvant David Silveria ut for et års tid siden da bandet skulle spille inn sin nåværende plate, kun kalt KoRn. Siste mann i forsvinningsrekka er gitarist nummer to, James "Munky" Shaffer, som sies å være hjemme på grunn av syke familiemedlemmer.


"FIELDY": Delte fremste del av scenen med Jonathan Davis. Foto: Odd Inge Rand.

I Oslo Spektrum søndag besto bandet av vikar Shane Gibson på gitar, Rob Patterson på gitar, Kalen Chase på vokal og perkusjon, Zac Baird på keyboards og den gamle David Lee Roth-trommisen Ray Luzier, sammen med bassist Reginald "Fieldy" Arvizu og Jonathan Davis.

Selv om sceneoppsettet var meget preget av at duoen KoRn var hjulpet av tilbaketrukne og innleide musikere var det først og fremst det musikalske som var like sterkt som et KoRn uten sykdom eller annet frafall. Videre var Jonathan Davis noe mer mobil og energisk til sammenligning med forrige gang han sto på samme scene i Spektrum i 2005.


KORN: Bedre enn i 2005, til tross for få faste igjen på laget. Foto: Odd Inge Rand.

Siden debuten i 1994, har bandet sluppet 8 studioalbum, og selv om kvantiteten kanskje har overskygget den gjennomgående kvaliteten på KoRns album har bandet mer enn nok godbiter å ta av igjennom en 20 låter sterk setliste, selv om noen var forsvunnet ut til sammenligning med lista frå åpningen i Irland for et par uker siden. Fra tidlige storlåter som "Blind", "Faget" og "A.D.I.D.A.S." til "Falling Away From Me" og "Freak On A Leash" til nyere låter som "Coming Undone" og "Starting Over", "Ever Be" og "Kiss" spilte den skadeskutte versjonen KoRn som besatte, og satte all tvil til side om at dette var B-vare.

3.500 publikummere med en meget så lav snittalder var vitne til 90 minutter fra det første og kanskje beste bandet under nu-metal-fanen, og 15 år etter starten med stadig økende fanskare over hele kloden skal det mer til enn at over halve bandet forsvinner før Jonathan Davis' KoRn går i graven.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Festivalens Garantert Feteste Konsert!

(25.06.22) Det viktigste nu metal-bandet? Korn spilte Ekebergsletta i senk.


Korn - nedstemt, men oppløftende

(04.02.22) Korn har for én gangs skyld forsøkt å lage det de kaller «a happy album», men med sjustrengsgitarer som attpåtil er stemt ned jobber de i motbakke for å overbevise lytterne om akkurat det.


Bildespesial: Korn

(17.06.11) Kvelden var lummer, og Youngstorget var fyllt med Korn. Her er bildene. Alle foto: Terje Dokken


Tøft, men ensforming...

(17.06.11) Ølkasting, illeluktende menn, hårfrisyrer fra Jamaica, svarte klær... Nei, jeg snakker ikke om Korn, men om publikumet til Korn... Youngstorget var seg selv lik denne torsdagskvelden, bortsett fra at det var gjerdet inn, og vi ble underholdt av en av Nu-Metallens store herrer. Men likte vi det?


Korn: Remember Who You Are

(21.07.10) Det finnes mange dårlige kopier der ute, men aller verst er det når band starter å bli en dårlig kopi av seg selv. Korn er dessverre blitt et sånt band.


Korn tøffere i trynet

(15.09.03) Når Korn slipper sjetteplata "Take A Look In The Mirror" i november, låter nymetallens førsteband hardere enn noen gang.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.