Skunk Anansie: Wonderlustre

90-talls bandene har stått i kø for å komme tilbake i noen år nå. Det skulle bare mangle at Skunk Anansie også var ett av dem.


De forlot oss brått og brutalt etter Post Orgasmic Chill i 1999, men tiden har ikke gått i fra Skunk Anansie etter at vokalisten Skin sin solokarriere kræsjlandet ikke lenge etter take-off.

Med tøffe "My Ugly Boy" viser imidlertid Skin like mye tenner som da hun var 90-tallets råeste kvinnelige frontfigur. På "Over The Love" viser hun også at stemmen er inntakt, og den iørefallende låten viser spekteret til vokalisten som siden sist har passert 40 og vel så det.

Resten av bandet, med Ace på gitar, Cass Lewis på bass og Mark Richardson på trommer, låter også upåklagelig bra. På "The Sweetest Thing" blandes rock med dansbare rytmer, og på "It Doesn’t Matter" blandes tøffe riff med rockeøs med godt gammelt pågangsmot.

Wonderlustre er et solid livstegn med sus av gammel storhet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skunk Anansie oppløst

(19.04.01) Etter sju års innsats erklærer Skunk Anansie seg for oppløst. Dette sier bandet i en felles erklæring og forlater hverandre som venner. Bandet mener at de har fått maksimalt ut av Skunk Anansies potensiale, og at det nå er tid for solo-karrierer.


Prodigys Maxim med soloalbum i oktober

(12.09.00) Prodigys rapper Maxim annonserer sitt første soloalbum, Hell's Kitchen, på Prodigys egen label, XL, for utgivelse i neste måned. Han har blant annet fått hjelp av Skunk Anansie-vokalist Skin og sin egen rekkekamerat Liam Howlett i studio.


Skunk Anansie: Post Orgasmic Chill

(19.03.99) Husker du den gangen Skunk Anansie spilte fletta av Therapy og Joyrider? Året var 1995, stedet var Sentrum Scene. Fire år senere truer de fortsatt posisjonen til rivalene i tungrocken. “Post Orgasmic Chill” viser at Skunk Anansie er i en klasse for seg selv I 1999.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.