Skunk Anansie: Wonderlustre

90-talls bandene har stått i kø for å komme tilbake i noen år nå. Det skulle bare mangle at Skunk Anansie også var ett av dem.


De forlot oss brått og brutalt etter Post Orgasmic Chill i 1999, men tiden har ikke gått i fra Skunk Anansie etter at vokalisten Skin sin solokarriere kræsjlandet ikke lenge etter take-off.

Med tøffe "My Ugly Boy" viser imidlertid Skin like mye tenner som da hun var 90-tallets råeste kvinnelige frontfigur. På "Over The Love" viser hun også at stemmen er inntakt, og den iørefallende låten viser spekteret til vokalisten som siden sist har passert 40 og vel så det.

Resten av bandet, med Ace på gitar, Cass Lewis på bass og Mark Richardson på trommer, låter også upåklagelig bra. På "The Sweetest Thing" blandes rock med dansbare rytmer, og på "It Doesn’t Matter" blandes tøffe riff med rockeøs med godt gammelt pågangsmot.

Wonderlustre er et solid livstegn med sus av gammel storhet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skunk Anansie oppløst

(19.04.01) Etter sju års innsats erklærer Skunk Anansie seg for oppløst. Dette sier bandet i en felles erklæring og forlater hverandre som venner. Bandet mener at de har fått maksimalt ut av Skunk Anansies potensiale, og at det nå er tid for solo-karrierer.


Prodigys Maxim med soloalbum i oktober

(12.09.00) Prodigys rapper Maxim annonserer sitt første soloalbum, Hell's Kitchen, på Prodigys egen label, XL, for utgivelse i neste måned. Han har blant annet fått hjelp av Skunk Anansie-vokalist Skin og sin egen rekkekamerat Liam Howlett i studio.


Skunk Anansie: Post Orgasmic Chill

(19.03.99) Husker du den gangen Skunk Anansie spilte fletta av Therapy og Joyrider? Året var 1995, stedet var Sentrum Scene. Fire år senere truer de fortsatt posisjonen til rivalene i tungrocken. “Post Orgasmic Chill” viser at Skunk Anansie er i en klasse for seg selv I 1999.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.