Skunk Anansie: Wonderlustre

90-talls bandene har stått i kø for å komme tilbake i noen år nå. Det skulle bare mangle at Skunk Anansie også var ett av dem.


De forlot oss brått og brutalt etter Post Orgasmic Chill i 1999, men tiden har ikke gått i fra Skunk Anansie etter at vokalisten Skin sin solokarriere kræsjlandet ikke lenge etter take-off.

Med tøffe "My Ugly Boy" viser imidlertid Skin like mye tenner som da hun var 90-tallets råeste kvinnelige frontfigur. På "Over The Love" viser hun også at stemmen er inntakt, og den iørefallende låten viser spekteret til vokalisten som siden sist har passert 40 og vel så det.

Resten av bandet, med Ace på gitar, Cass Lewis på bass og Mark Richardson på trommer, låter også upåklagelig bra. På "The Sweetest Thing" blandes rock med dansbare rytmer, og på "It Doesn’t Matter" blandes tøffe riff med rockeøs med godt gammelt pågangsmot.

Wonderlustre er et solid livstegn med sus av gammel storhet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Skunk Anansie oppløst

(19.04.01) Etter sju års innsats erklærer Skunk Anansie seg for oppløst. Dette sier bandet i en felles erklæring og forlater hverandre som venner. Bandet mener at de har fått maksimalt ut av Skunk Anansies potensiale, og at det nå er tid for solo-karrierer.


Prodigys Maxim med soloalbum i oktober

(12.09.00) Prodigys rapper Maxim annonserer sitt første soloalbum, Hell's Kitchen, på Prodigys egen label, XL, for utgivelse i neste måned. Han har blant annet fått hjelp av Skunk Anansie-vokalist Skin og sin egen rekkekamerat Liam Howlett i studio.


Skunk Anansie: Post Orgasmic Chill

(19.03.99) Husker du den gangen Skunk Anansie spilte fletta av Therapy og Joyrider? Året var 1995, stedet var Sentrum Scene. Fire år senere truer de fortsatt posisjonen til rivalene i tungrocken. “Post Orgasmic Chill” viser at Skunk Anansie er i en klasse for seg selv I 1999.


Woodstock i Wien

(29.01.99) 30 år etter den legendariske Woodstock-festivalen utafor New York, kommer arrangementet til Europa. Wiener Neustadt, rett sør for Wien i Østerrike, er stedet i tidsrommet 16.-18. juli.


Solid pluss fra Mimi Webb

(22.02.26) Interessante melodier, gode tekster, dyktige musikere og en fantastisk stemme som jeg har veldig sansen for.


Lily Löwe blåste oss av banen

(22.02.26) Lily Löwe har satt standarden. Hotpants og hæler - for en sleppfest!


Lorna Shore m/gjester - uforglemmelig!

(21.02.26) Minusgradene holder seg iskalde i Oslo sentrum en kald onsdagsettermiddag, men det stopper ikke «Metall Nordmann» i å stå ute i bort imot en time før dørene åpner. Man kjenner at det er kaldt, men alle vet at kveldens show blir brennhett.


Hyggekveld med Elvis Presley

(20.02.26) Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.


Solid metalkveld - toppet av Paradise Lost

(18.02.26) Paradise Lost kom til Oslo for å spille, og de rev ned huset med stil.


Heidundrande tøft fra Rozario

(18.02.26) Imponerende vokal, fete riff, perfekt tromming, drivende låter med gode tekster. Rozario i et nøtteskall.