Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Det vil være en overdrivelse å kalle Itchy And The Girl Dancing for en lystig plate. Vi snakker imidlertid om en artist som skapte sitt gode navn og rykte gjennom låter som ”Mercy of Maria”, ”October 8”, ”Amsterdam Stranded” og ”Snow In Berlin”, for å nevne noen. Et knippe av de vakreste og tristeste låtene i norsk musikkhistorie.

Da er det nesten sjokkerende å høre ham så radiovennlig som i singelen ”Louie the Cat”. En primitiv, men fengende liten sak som kanskje kan gi DeLoner noen nye lyttere.

De fleste som allerede har et forhold til ham vil trolig foretrekke albumets påfølgende spor, ”San Francisco”. En ubehagelig, men uimotståelig låt om en fortapt karakter som tar bussen til San Francisco for å ende sine dager fra Golden Gate-broa:

”I’m gonna fly / in San Francisco”, synger hovedpersonen og lar den uhyggelige stemningen forsterkes ytterligere av Robert Fränzels saksofon. Helt sikkert litt i sørgeligste laget for de fleste, men for de som liker melankoli er det vidunderlig.

Resten av plata er variert og solid, uten at DeLoner noen gang kommer helt opp mot sitt beste som låtskriver. ”This Is The Moment” og ”They Shot Tom Gunther” er sterke låter, men det fins ingen klassikere her som vil bli husket på linje med det beste han har skrevet i karrieren.

At han fortsatt er i stand til å skrive dem beviste han under en konsert i Frankrike i sommer da han presenterte splitter nye ”Postman Cheval”, rett og slett en perle av en låt. Den må du imidlertid vente på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Al DeLoner: Volume 3

(30.05.07) Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.