Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Det vil være en overdrivelse å kalle Itchy And The Girl Dancing for en lystig plate. Vi snakker imidlertid om en artist som skapte sitt gode navn og rykte gjennom låter som ”Mercy of Maria”, ”October 8”, ”Amsterdam Stranded” og ”Snow In Berlin”, for å nevne noen. Et knippe av de vakreste og tristeste låtene i norsk musikkhistorie.

Da er det nesten sjokkerende å høre ham så radiovennlig som i singelen ”Louie the Cat”. En primitiv, men fengende liten sak som kanskje kan gi DeLoner noen nye lyttere.

De fleste som allerede har et forhold til ham vil trolig foretrekke albumets påfølgende spor, ”San Francisco”. En ubehagelig, men uimotståelig låt om en fortapt karakter som tar bussen til San Francisco for å ende sine dager fra Golden Gate-broa:

”I’m gonna fly / in San Francisco”, synger hovedpersonen og lar den uhyggelige stemningen forsterkes ytterligere av Robert Fränzels saksofon. Helt sikkert litt i sørgeligste laget for de fleste, men for de som liker melankoli er det vidunderlig.

Resten av plata er variert og solid, uten at DeLoner noen gang kommer helt opp mot sitt beste som låtskriver. ”This Is The Moment” og ”They Shot Tom Gunther” er sterke låter, men det fins ingen klassikere her som vil bli husket på linje med det beste han har skrevet i karrieren.

At han fortsatt er i stand til å skrive dem beviste han under en konsert i Frankrike i sommer da han presenterte splitter nye ”Postman Cheval”, rett og slett en perle av en låt. Den må du imidlertid vente på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Al DeLoner: Volume 3

(30.05.07) Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.