Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Det vil være en overdrivelse å kalle Itchy And The Girl Dancing for en lystig plate. Vi snakker imidlertid om en artist som skapte sitt gode navn og rykte gjennom låter som ”Mercy of Maria”, ”October 8”, ”Amsterdam Stranded” og ”Snow In Berlin”, for å nevne noen. Et knippe av de vakreste og tristeste låtene i norsk musikkhistorie.

Da er det nesten sjokkerende å høre ham så radiovennlig som i singelen ”Louie the Cat”. En primitiv, men fengende liten sak som kanskje kan gi DeLoner noen nye lyttere.

De fleste som allerede har et forhold til ham vil trolig foretrekke albumets påfølgende spor, ”San Francisco”. En ubehagelig, men uimotståelig låt om en fortapt karakter som tar bussen til San Francisco for å ende sine dager fra Golden Gate-broa:

”I’m gonna fly / in San Francisco”, synger hovedpersonen og lar den uhyggelige stemningen forsterkes ytterligere av Robert Fränzels saksofon. Helt sikkert litt i sørgeligste laget for de fleste, men for de som liker melankoli er det vidunderlig.

Resten av plata er variert og solid, uten at DeLoner noen gang kommer helt opp mot sitt beste som låtskriver. ”This Is The Moment” og ”They Shot Tom Gunther” er sterke låter, men det fins ingen klassikere her som vil bli husket på linje med det beste han har skrevet i karrieren.

At han fortsatt er i stand til å skrive dem beviste han under en konsert i Frankrike i sommer da han presenterte splitter nye ”Postman Cheval”, rett og slett en perle av en låt. Den må du imidlertid vente på.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Al DeLoner: Volume 3

(30.05.07) Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.