Al DeLoner: Volume 3

Man skal lytte til noen som rett ut sier at "I'm an asshole, from the bottom of my heart".


Al DeLoner, komponisten bak Midnight Choir, gir med dette ut sin tredje soloplate. Han følger de samme sporene som alltid, og låter like inderlig - og når han sier han er en drittsekk, må det ikke tas bokstavelig; i hvert fall ikke i forhold til oss lyttere.

"Volume 3" er akkurat like lavmælt, trist og melankolsk som "The Mess Age Is Joy" (2004) og "Flora In The Darkroom" (2005), og som vanlig er dette ei soloskive i ordets bokstavelige forstand - Recorded, performed and produced by Al DeLoner.

Jeg elsker å legge meg flatt ned på gulvet, og kanskje duppe av fra tid til annen, mens jeg lytter til Al DeLoner. Velvære.

Likevel har "Volume 3" sine åpenbare svakheter. Han skriver nydelige tekster, og glimter til med gode melodier. Men det blir for likt. Plata bærer for mye preg av den triste unge mannen som setter seg ned ved sitt piano eller med sin akustiske gitar og... ja, spiller de to-tre mest kjente akkordene han kommer på i øyeblikket.

Dette skal ikke og kan ikke nødvendigvis brukes mot en musiker. Jeg mener; det holdes aldri mot Neil Young og Ulf Lundell at de beveger seg i harmonisirkler vi har hørt en gang eller to før. Men i Al DeLoners tilfelle blir følelsen av repetisjon ofte for påtrengende.

De to beste låtene kranser albumet. "Wintersong" er det nærmeste han kommer rock, med sugende elektrisk gitar, mens avsluttende "Should We Meet On The Street" er en vakker ballade, kun med et akustisk piano som akkompagnement.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Al DeLoner: Itchy And The Girl Dancing

(01.09.10) Den tidligere Midnight Choir-sjefen har det bedre enn på lenge. Men vil vi egentlig at våre mørkemenn skal være lykkelige?


Al DeLoner: Jakter på de små gledene

(24.08.10) Med Midnight Choir utforsket Atle Bystrøm de store spørsmålene. Nå er han aktuell med ny soloplate, og jakter de små gledene.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.