Okkultokrati: No Light For Mass

Oslo-labelen Fysisk Format fortsetter og spy galle utover den norske metal himmelen, og Okkultokrati er intet unntak. Punka og rå, sort, ateistisk, tung, thrash metall av ypperste klasse er hva vi får servert.


Etter å ha sluppet 7”/EP`n Knarkskog i 2009 på selskapet Lilla Himmel, ble Okkultokrati innlemmet i Fysisk Format-familien i 2010 med debutalbumet No Light For Mass.

Dette albumet har virkelig gjort sitt for bandet, og gitt de et velfortjent rykte som ett liveband verdt å få med seg.

Med medlemmer (i dette tilfelle anonyme) fra band som glimrende Haust og Common Cause, skal vel tilstedeværelsen på scenen uansett være sikra. Okkultokrati og deres fantastiske debut album No Light For Mass er vel så nærme man i dag kommer det gode gamle 80-tall, en tid hvor band som for eksempel Hellhammer og Celtic Frost med Tom G. Warrior i spissen, virkelig satte standaren for hvordan skikkelig necro punk/black/thrash metall skulle gjøres.

No Light For Mass er tvers igjennom ren styggedom. Produsert med respekt for sjangeren, og ikke minst uttrykket bandet ønsker å få frem, feiler ikke denne plata på noen punkter.

"On Mouth Of Heels" setter det hele i gang, og med ett er standarden satt for resten av plata. Dette er kompromissløst, upretensiøst og så seigt at man nærmest må rive løs plata fra spilleren etter den har fått gått noen runder.

Okkultokrati spytter i alle retninger og det er det vel-etablerte, polerte, selvsentrerte samfunnet som skal bespottes. Plata avsluttes med den Darkthrone-aktige ”Promise Me The World (So I Can Destroy It)", og det er vel nettopp dette Okkultokrati står på kanten til å gjøre om de får muligheten til det.

Dette er et Black Thrash Attack i Aura Noirs ånd
om det noensinne skulle være tvil om det, og alle anbefales på det sterkeste og sjekke ut No Light For Mass.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Fysisk Format: Idealismen råder i bransjegrasrota

(25.08.10) Puls tok en prat med ildsjelen og daglig leder Kristian Kallevik om platebutikken Tiger og Fysisk Format, et av Norges få uavhengige plateselskaper.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.