Haust: Powers Of Horror

Haust, Okkultokrati og Årabrot er blant de nye store i norsk metal. Den grimme vokalen som er totalt umulig å forstå, de svarteste, ondeste tekstene og det overdådige synth-spillet er vekk. Nå er det metal med punk og rock som gjelder. Også kalt black’n’roll. I dette tilfellet måtte det blitt black-punk’n’roll.


Vokalist Vebjørn Guttormsgaard Møllberg, som for øvrig har det vanskeligste artistnavnet som finnes om dagen, ser ut som lillebroren til Jack Osbourne, og rødmer dersom han blitt snakket til, får tydeligvis sine demoner ut når han synger for Haust. Vokalmessig så minner hans stemmebruk veldig om en viss Johnny Rotten. Slepende og skrikende, Tøft og med et eget særpreg.

Hausts tekster handler om skating, mobbing, fyll og spying, og slike ting som kidsa nå til dags driver med, og tydeligvis sliter med. Sunget og spilt av et band som høres ut som om de virkelig mener det!

Låten ”Skate Rock”, med sine rullende r’er, skiller seg umiddelbart ut, men ellers er dette en skive som nok må gå noen runder til for å synke ordentlig inn.

Men alt i alt, så er dette tøft, hysterisk og smertefullt på en slik måte at man allikevel vil høre mer.

Det er rett og slett gøy å se at en yngre garde vokser opp og overtar plassene til Mayhem, Dimmu Borgir og Satyricon!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Fysisk Format: Idealismen råder i bransjegrasrota

(25.08.10) Puls tok en prat med ildsjelen og daglig leder Kristian Kallevik om platebutikken Tiger og Fysisk Format, et av Norges få uavhengige plateselskaper.


Månefestivalen 2026- Bildebonanza

(29.07.26) En av landets eldste pop/rock-musikkfestivaler, Månefestivalen (født 2001), gikk i helgen av stabelen i idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Tre dager med musikk, liv & røre (og vær!) - og som alltid, et svært variert program. Festivalen har i alle år vært gode til å presentere og løfte frem unge, lokale og kommende artister, i god kombo med store etablerte (hovedsaklig) norske musikere. Så også i år. Puls` fotograf, POOC, var som alltid til stede (for 23. gang) og så ca. 20 konserter.


MIW vokser og vokser

(27.07.26) En litt treg start til tross. Jeg blir jo stadig overrasket over hvor variert lydbilde de egentlig har. MIW tar seg opp til store høyder.


Bare Egils musikalske standup

(27.07.26) Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.


Hvilken superkveld med BEAT!

(26.07.26) Adrian Belew. Tony Levin. Steve Vai. Danny Carey. King Crimson, 1981-1984. Kanskje er BEAT supergruppen over alle supergrupper?


Shhh – Peaceful – Nils Petter Molvær

(25.07.26) Hender det at du strever med å finne roen? Nils Petter Molvær og hans spesialkomponerte nonette kommer deg til unnsetning.


NY hardcore tromme-mettall

(24.07.26) Brutale-men-melodiske trommer har vært en god identifikasjon på NY metal for meg. Striking 13 låter som NY hardcore låt i gamle dager. Tungt, seigt, groovy, heftige riff og sjuke trommer.