Soulfly: Omen

Hele verden venter vel egentlig bare på en Sepultura-gjenforening, men i stedet parerer Max Cavalera mesterlig med Soulflys syvende album «Omen».


Han er en opptatt mann om dagen, og gjør både Soulfly og Cavalera Conspiracy (sammen med bror Igor) i sommer. Og den gamle Sepultura-høvdingen har fremdeles de hissige egenskapene sine i orden.

På Omen starter han med punkaktige "Bloodbath & Beyond" før han noe senere gyver løs på årets riffvinner "Kingdom".

Max Cavalera porsjonerer uttrykket ved å ha en fot i old-school thrashmetal, til å utforske metallbegrepet litt videre med bruk av tangenter, eksempelvis i "Rise Of The Fallen".

Det låter ikke så sent 90-talls lenger, og nu-metal uttrykket har til fordel blitt nedtonet. Det som imidlertid ikke er borte er raseriet, og med mektige låter og riff fra et band som har hatt en stødig besetning siden 2004 viser Omen en hardtslående stayerevne.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Soulfly - hvor mange strenger er nok?

(27.06.23) “Så du de nagla? Han hadde lite blitt nekta i døra med dem!” sier guttungen med stjerner i blikket. Kompisen er enig, men samtidig glad fordi “tenk deg så jævlig om noen crowd surfa med det og du fikk det i bakhuet, da hadde'ru fått vondt i huet as”. Forståelse for festivalregler er viktige! Ikke minst på en festival med rekordmange som måtte geleides ut etter å ha blitt sendt over barrikadene.


Soulfly: Primitive

(04.10.00) "Who feels it, knows it" sa Bob Marley i sin tid. Det fikk Max Cavelera,
tidligere Sepultura og nå ubestridt frontfigur i Soulfly, tydelig med seg. Bob
Marley ble en fanebærer mot undertrykkelser og urettferdighet utført mot svarte
og andre minoritetsgrupper gjennom sin musikk. Det samme kan sies om Max Cavalera. De siste Sepultura album han medvirket på og hittil to Soulfly album er preget av å få fram stammefolkenes desperate kamp i de dype skoger av Amazonas mot nedhugging, kapitalisme, evangelisering og undertrykkelse. Musikk er heldigvis fremdeles ett sterkt medium for å få frem meninger


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.