Bullet For My Valentine: Fever

Med sin tredje plate er Bullet For My Valentine like forbannet, men de former kraftsalvene sine med iørefallende innhold.


The Fever er enda et hakk videre fra Scream Aim Fire som inneholdt klassisk thrashmetal med innslag av mer fengende elementer.

"The Last Fight" er spikeren på hodet i forhold til resepten waliserne nå synes å ha funnet for godt. Her er det også innslag av det sjeldne fenomenet metalballader, der "A Place Where You Belong" og "Bittersweet Memories" er verdige kandidater.

Det unge mannskapet i Bullet For My Valentine viser fremgang ikke bare på å finne særpreget til bandet, men også selve spillingen og arrangeringen. Den seks minutter lange "Alone" er beviset i så måte, sammen med hissige "Begging For Mercy".

Fever viser frem Bullet For My Valentine i perfekt posisjon for kommersiell metal anno 2010. Det vil nok vise igjen i lommeboka.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Melodisk thrash fra ungfolene

(12.07.10) (Kvinesdal/PULS): Bullet For My Valentine var et av få utøvere av den mer "up and coming"-delen av Norway Rock-programmet denne gangen. Og selv om de er blitt mer melodiøse for hvert album var det et hardtslående sett de presterte.


Treffsikkert fra Bullet For My Valentine

(06.12.08) (Oslo/PULS): Det skulle være det store steget opp for Bullet For My Valentine, men det var langt fra utsolgt da de britiske ungfolene akslet gitarene sine på Rockefeller denne uken. Øresusfest ble det imidlertid likevel.


Kort og brutalt fra Bullet For My Valentine

(13.12.05) Et halvfullt men høyrøstet John Dee tok mandag i mot Bullet For My Valentine. De engelske ungfolene kvitterte med en svært så overbevisende forestilling, og har dermed levert maksimalt både fra studio og scene i år.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.