Bullet For My Valentine: Fever

Med sin tredje plate er Bullet For My Valentine like forbannet, men de former kraftsalvene sine med iørefallende innhold.


The Fever er enda et hakk videre fra Scream Aim Fire som inneholdt klassisk thrashmetal med innslag av mer fengende elementer.

"The Last Fight" er spikeren på hodet i forhold til resepten waliserne nå synes å ha funnet for godt. Her er det også innslag av det sjeldne fenomenet metalballader, der "A Place Where You Belong" og "Bittersweet Memories" er verdige kandidater.

Det unge mannskapet i Bullet For My Valentine viser fremgang ikke bare på å finne særpreget til bandet, men også selve spillingen og arrangeringen. Den seks minutter lange "Alone" er beviset i så måte, sammen med hissige "Begging For Mercy".

Fever viser frem Bullet For My Valentine i perfekt posisjon for kommersiell metal anno 2010. Det vil nok vise igjen i lommeboka.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Melodisk thrash fra ungfolene

(12.07.10) (Kvinesdal/PULS): Bullet For My Valentine var et av få utøvere av den mer "up and coming"-delen av Norway Rock-programmet denne gangen. Og selv om de er blitt mer melodiøse for hvert album var det et hardtslående sett de presterte.


Treffsikkert fra Bullet For My Valentine

(06.12.08) (Oslo/PULS): Det skulle være det store steget opp for Bullet For My Valentine, men det var langt fra utsolgt da de britiske ungfolene akslet gitarene sine på Rockefeller denne uken. Øresusfest ble det imidlertid likevel.


Kort og brutalt fra Bullet For My Valentine

(13.12.05) Et halvfullt men høyrøstet John Dee tok mandag i mot Bullet For My Valentine. De engelske ungfolene kvitterte med en svært så overbevisende forestilling, og har dermed levert maksimalt både fra studio og scene i år.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.