Bullet For My Valentine: Fever

Med sin tredje plate er Bullet For My Valentine like forbannet, men de former kraftsalvene sine med iørefallende innhold.


The Fever er enda et hakk videre fra Scream Aim Fire som inneholdt klassisk thrashmetal med innslag av mer fengende elementer.

"The Last Fight" er spikeren på hodet i forhold til resepten waliserne nå synes å ha funnet for godt. Her er det også innslag av det sjeldne fenomenet metalballader, der "A Place Where You Belong" og "Bittersweet Memories" er verdige kandidater.

Det unge mannskapet i Bullet For My Valentine viser fremgang ikke bare på å finne særpreget til bandet, men også selve spillingen og arrangeringen. Den seks minutter lange "Alone" er beviset i så måte, sammen med hissige "Begging For Mercy".

Fever viser frem Bullet For My Valentine i perfekt posisjon for kommersiell metal anno 2010. Det vil nok vise igjen i lommeboka.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Melodisk thrash fra ungfolene

(12.07.10) (Kvinesdal/PULS): Bullet For My Valentine var et av få utøvere av den mer "up and coming"-delen av Norway Rock-programmet denne gangen. Og selv om de er blitt mer melodiøse for hvert album var det et hardtslående sett de presterte.


Treffsikkert fra Bullet For My Valentine

(06.12.08) (Oslo/PULS): Det skulle være det store steget opp for Bullet For My Valentine, men det var langt fra utsolgt da de britiske ungfolene akslet gitarene sine på Rockefeller denne uken. Øresusfest ble det imidlertid likevel.


Kort og brutalt fra Bullet For My Valentine

(13.12.05) Et halvfullt men høyrøstet John Dee tok mandag i mot Bullet For My Valentine. De engelske ungfolene kvitterte med en svært så overbevisende forestilling, og har dermed levert maksimalt både fra studio og scene i år.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.