Bullet For My Valentine: Fever

Med sin tredje plate er Bullet For My Valentine like forbannet, men de former kraftsalvene sine med iørefallende innhold.


The Fever er enda et hakk videre fra Scream Aim Fire som inneholdt klassisk thrashmetal med innslag av mer fengende elementer.

"The Last Fight" er spikeren på hodet i forhold til resepten waliserne nå synes å ha funnet for godt. Her er det også innslag av det sjeldne fenomenet metalballader, der "A Place Where You Belong" og "Bittersweet Memories" er verdige kandidater.

Det unge mannskapet i Bullet For My Valentine viser fremgang ikke bare på å finne særpreget til bandet, men også selve spillingen og arrangeringen. Den seks minutter lange "Alone" er beviset i så måte, sammen med hissige "Begging For Mercy".

Fever viser frem Bullet For My Valentine i perfekt posisjon for kommersiell metal anno 2010. Det vil nok vise igjen i lommeboka.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Melodisk thrash fra ungfolene

(12.07.10) (Kvinesdal/PULS): Bullet For My Valentine var et av få utøvere av den mer "up and coming"-delen av Norway Rock-programmet denne gangen. Og selv om de er blitt mer melodiøse for hvert album var det et hardtslående sett de presterte.


Treffsikkert fra Bullet For My Valentine

(06.12.08) (Oslo/PULS): Det skulle være det store steget opp for Bullet For My Valentine, men det var langt fra utsolgt da de britiske ungfolene akslet gitarene sine på Rockefeller denne uken. Øresusfest ble det imidlertid likevel.


Kort og brutalt fra Bullet For My Valentine

(13.12.05) Et halvfullt men høyrøstet John Dee tok mandag i mot Bullet For My Valentine. De engelske ungfolene kvitterte med en svært så overbevisende forestilling, og har dermed levert maksimalt både fra studio og scene i år.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.