Treffsikkert fra Bullet For My Valentine

(Oslo/PULS): Det skulle være det store steget opp for Bullet For My Valentine, men det var langt fra utsolgt da de britiske ungfolene akslet gitarene sine på Rockefeller denne uken. Øresusfest ble det imidlertid likevel.

Bullet For My Valentine / /

Av Odd Inge Rand // 06.12.08

Scream Aim Fire har vært ute en god stund, men det var et fornuftig sett av nåtid og fortid Matthew Tuck og resten presenterte foran et ungt publikum. Siden sist har også bandets lydbilde blitt litt ryddigere, og riffene og trommefigurene sitter treffsikkert hos de fire.


JASON JAMES: Mangler litt trøkk på vokalen sin. Foto: Odd Inge Rand.

Tittellåta på det nye albumet var først ut, og det var ingen tvil om at de fremste radene hadde lært leksa si foran Bullets tredje konsert her til lands. Sist vi så dem, varmet de opp for Guns n' Roses i Spektrum, og selv om det har gått tre år mellom deres to plater har det tilbringt mest tid på veien og ikke på sofaen.


MICHAEL THOMAS: Bakerst hos BFMV. Foto: Odd Inge Rand.

Brorparten av publikum må nok ha vært de som sikret seg Scream Aim Fire først da den kom på markedet tidlig i år, for trøkket var stort i de fremste rekker, da Valentine fulgte hensynsløst videre opp med "Take It Out On Me". Første besøk tilbake til debutalbumet ble tittelsporet "The Poison", men retrohøydepunktet denne kvelden ble imidlertid tre år gamle "4 Words (To Choke Upon)" som Bullet For My Valentine spiller live bedre enn noensinne på denne turnéen.

På en mandag med rimelig surt vær ute, klarte ikke Bullet For My Valentine å stå for den største omsetningen på Rockefeller i høst. Uansett har bandet mye å by på, og bandet låter som kuler og krutt. At de har stått på mange scener etterhvert kunne merkes på den drøye times lange konserten som kulminerte i "Waking The Demon" og "Forever And Always".


MATTHEW TUCK: Leverer både vokal- og gitarvarene. Foto: Odd Inge Rand.

Bullet For My Valentine spilte dette på Rockefeller:

Scream Aim Fire/Take It Out On Me/The Poison/All These Things I Hate (Revolve Around Me)/4 Words (To Choke Upon)/Hand Of Blood/Say Goodnight/Eye Of The Storm/Tears Don't Fall/Spit You Out/Hearts Bursts Into Fire

Ekstra: Waking The Demon/Forever And Always

Del på Facebook | Del på Bluesky

NRF: Melodisk thrash fra ungfolene

(12.07.10) (Kvinesdal/PULS): Bullet For My Valentine var et av få utøvere av den mer "up and coming"-delen av Norway Rock-programmet denne gangen. Og selv om de er blitt mer melodiøse for hvert album var det et hardtslående sett de presterte.

Bullet For My Valentine: Fever

(04.05.10) Med sin tredje plate er Bullet For My Valentine like forbannet, men de former kraftsalvene sine med iørefallende innhold.

Kort og brutalt fra Bullet For My Valentine

(13.12.05) Et halvfullt men høyrøstet John Dee tok mandag i mot Bullet For My Valentine. De engelske ungfolene kvitterte med en svært så overbevisende forestilling, og har dermed levert maksimalt både fra studio og scene i år.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.