Krokus: Hoodoo

Om du husker "Bedside Radio", "Heatstrokes" og "Headhunter" er det bare å gjøre plass i hylla til Krokus anno 2010. Dette er tidløs moro med bred benføring!


Hoodoo er innspilt med besetningen som gav ut One Vice At A Time fra 1982. Med andre ord er Mark Storace igjen gjenforent med sin makker Fernardo Von Arb etter at Storace gav ut Hellraiser uten han i 2006.

Videre er det enda mer oppsiktsvekkende at Chris Von Rohr er tilbake, bassisten og produsenten som ikke har vært i bandet siden Heart Attack utgitt i 1988. Medlemmene teller videre Freddy Steady på trommer og Mark Kohler på gitarer.

Hoodoo fanger essensen av bandet fra tidlig 80-tall, og ikke årene der de banket på dørene til USA med en mer radiovennlig og småpoppa musikk noen år etter. Dette er fire flate og bredbent rock fra noen av de første som lot seg inspirere fullt ut av AC/DC (ryktene vil ha det til at vokalist Marc Storace var på audition etter Bon Scotts død, men sannheten er faktisk at han prøvesang i Rainbow etter at Ronnie James Dio fikk sparken der i 1979).

Fra det sparkes i gang med "Drive It In" er det fort klart at gamlegutta er i form. "Hoodoo Woman" er drivende og ZZ Top-inspirert, og en coverversjon av Steppenwolfs "Born To Be Wild" er også spiselig.

Krokus' forrige album Hellraiser inneholdt kun Marc Storace fra Hoodoo-besetningen, og den platen var hakket mer hissig enn denne. Men Hoodoo-stemningen kler comeback-gutta, og plata låter skikkelig old school.

For det er det Krokus har taklet aller best, som i "Rock'n Roll Handshake", "Too Hot", og AC/DC-kloningen "Keep Me Rollin'".

Et herlig comeback, og etter godkjente To Rock Or Not To Be (1995), Rock The Block (2003) og Hellraiser (2006) overgår denne disse uten problemer. Og det med fem herrer som ikke har spilt sammen siden 1982.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Daff rockekveld på Rockefeller

(24.01.07) (Oslo/PULS): En trippelaften med tre oppegående hardrockband i et nesten utsolgt Rockefeller burde høres livlig ut. I stedet ble det en daff rockekveld da The Poodles, Krokus og Hammerfall sto på scenen og sleit seg igjennom.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.