Richard Hawley: Truelove's Gutter

Er det kanskje Jim Reeves som har gjenoppstått?



Han er mest kjent som gitarist i Pulp, og du skal vite det er en lang vei derfra til hans arbeid som soloartist. Richard Hawley debuterte i eget navn i 2001, og har stort sett befunnet seg helt nede hva tempo og aggressivitet angår.

Det var også tilfelle, da han tidlig i dette millenniet samarbeida med sin bandleder Jarvis Cocker om ”Total Lee – The Songs of Lee Hazlewood”. Ja, da – han som sang sammen med Nancy Sinatra, og som definitivt befant seg langt der nede i det vokale register. Baryton, heter stemmeleiet – der bl.a. country-crooneren Jim Reeves og Brad Roberts i Crash Test Dummies også befinner seg, og hvor Pål Flaata kan finne på operere, når han ønsker det.

”Her er ingen hitsingler”, skal Hawley ha sagt da han leverte tapen til plateselskapet. Det har han rett i, hvilket ikke på noen måte betyr at albumet ikke inneholder fine sanger. Tvert i mot – her vrimler det av fine låter, alle komponert av Hawley sjøl.

Bandet hans kan telle opp til fire musikanter (pluss strykere), som spiller alt fra de streit trommer, bass, piano – men som også drar fram pumpeorgel, mandolin, tenorgitar, fiolin … Så vakkert, så vakkert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tilbakelent rockabilly med Richard Hawley

(25.11.24) Rockabilly-troubaduren Richard Hawley besørget salig, godlynt stemning i Operaen i Oslo søndag med sin sekstett uten at taket direkte løftet seg. Selvironisk, treffende og lidenskapelig gjorde han oss fornøyde, om enn ikke helt ekstatiske i de nesten to timene han holdt på. Vakker, melankolsk crooning og noen mer rocka partier.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.