Richard Hawley: Truelove's Gutter

Er det kanskje Jim Reeves som har gjenoppstått?



Han er mest kjent som gitarist i Pulp, og du skal vite det er en lang vei derfra til hans arbeid som soloartist. Richard Hawley debuterte i eget navn i 2001, og har stort sett befunnet seg helt nede hva tempo og aggressivitet angår.

Det var også tilfelle, da han tidlig i dette millenniet samarbeida med sin bandleder Jarvis Cocker om ”Total Lee – The Songs of Lee Hazlewood”. Ja, da – han som sang sammen med Nancy Sinatra, og som definitivt befant seg langt der nede i det vokale register. Baryton, heter stemmeleiet – der bl.a. country-crooneren Jim Reeves og Brad Roberts i Crash Test Dummies også befinner seg, og hvor Pål Flaata kan finne på operere, når han ønsker det.

”Her er ingen hitsingler”, skal Hawley ha sagt da han leverte tapen til plateselskapet. Det har han rett i, hvilket ikke på noen måte betyr at albumet ikke inneholder fine sanger. Tvert i mot – her vrimler det av fine låter, alle komponert av Hawley sjøl.

Bandet hans kan telle opp til fire musikanter (pluss strykere), som spiller alt fra de streit trommer, bass, piano – men som også drar fram pumpeorgel, mandolin, tenorgitar, fiolin … Så vakkert, så vakkert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tilbakelent rockabilly med Richard Hawley

(25.11.24) Rockabilly-troubaduren Richard Hawley besørget salig, godlynt stemning i Operaen i Oslo søndag med sin sekstett uten at taket direkte løftet seg. Selvironisk, treffende og lidenskapelig gjorde han oss fornøyde, om enn ikke helt ekstatiske i de nesten to timene han holdt på. Vakker, melankolsk crooning og noen mer rocka partier.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.