Richard Hawley: Truelove's Gutter

Er det kanskje Jim Reeves som har gjenoppstått?



Han er mest kjent som gitarist i Pulp, og du skal vite det er en lang vei derfra til hans arbeid som soloartist. Richard Hawley debuterte i eget navn i 2001, og har stort sett befunnet seg helt nede hva tempo og aggressivitet angår.

Det var også tilfelle, da han tidlig i dette millenniet samarbeida med sin bandleder Jarvis Cocker om ”Total Lee – The Songs of Lee Hazlewood”. Ja, da – han som sang sammen med Nancy Sinatra, og som definitivt befant seg langt der nede i det vokale register. Baryton, heter stemmeleiet – der bl.a. country-crooneren Jim Reeves og Brad Roberts i Crash Test Dummies også befinner seg, og hvor Pål Flaata kan finne på operere, når han ønsker det.

”Her er ingen hitsingler”, skal Hawley ha sagt da han leverte tapen til plateselskapet. Det har han rett i, hvilket ikke på noen måte betyr at albumet ikke inneholder fine sanger. Tvert i mot – her vrimler det av fine låter, alle komponert av Hawley sjøl.

Bandet hans kan telle opp til fire musikanter (pluss strykere), som spiller alt fra de streit trommer, bass, piano – men som også drar fram pumpeorgel, mandolin, tenorgitar, fiolin … Så vakkert, så vakkert.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tilbakelent rockabilly med Richard Hawley

(25.11.24) Rockabilly-troubaduren Richard Hawley besørget salig, godlynt stemning i Operaen i Oslo søndag med sin sekstett uten at taket direkte løftet seg. Selvironisk, treffende og lidenskapelig gjorde han oss fornøyde, om enn ikke helt ekstatiske i de nesten to timene han holdt på. Vakker, melankolsk crooning og noen mer rocka partier.


Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.