Arctic Monkeys: Humbug

Du kunne hoppe i sofaen i ren galskap av Arctic Monkeys' to første album. På nummer tre er det ikke stort annet å gjøre enn å sette seg godt ned.


To år etter Favorite Worst Nightmare har ungguttene vært i USA og jobbet med albumet som introduserer det voksne Arctic Monkeys. For mindre tilpasningsdyktige fans av Arctic Monkeys vil nok Humbug bli mottatt som akkurat det, for kvartetten fra Sheffield-området tar store sjanser med sitt nye album.

Uttrykksmessig er tempoet skrudd ned, og faktisk er ikke apekattene veldig langt unna The Coral på årets utgivelse. Produsert av Josh Homme (Queens Of The Stone Age) og James Ford (Klaxons) kunne man kanskje ventet seg mer lekenhet og lett eksperimentering, men de to kjente navnene deler produksjonen mellom seg og har gitt Arctic Monkeys et mer preg av mollstemte gitarer, ørkenpreg og mandig eleganse.

Låtmessig tar det noen runder før det sitter, og åpningsriffet til tunge "My Propeller" er en god indikasjon på hvor vi er på vei hen. Likheten til Liverpool-bandet The Coral er veldig tilstede i førstesingle "Crying Lightning" der kun Alex Turners vokalegenskaper forteller oss at dette faktisk er Arctic Monkeys.

Det er småintenst, og det grenser til masete i "Dangerous Animals". Tungt, med grisete gitarer og et trommesett der hver en tromme og symbal lever farlig. Vi kjenner imidlertid ikke trommeslager Matt Helders ordentlig igjen før "Pretty Visitors" der bandet endelig skrur opp tempoet og Helders eksploderer bak trommene og får Keith Moon til å høres ut som Charlie Watts.

Kanskje hadde vi trengt et mer fandenivolsk Arctic Monkeys denne gangen. Soundet i seg selv er endret såpass at Humbug kunne ha vært et steg videre selv om tempoet og intensiteten hadde vært mer i kjente former, iallefall ved flere anledninger enn nevnte "Pretty Visitors". Faktisk er gitarforsterkerene skrudd til å ikke lande så langt unna Bob Hund sitt gitarpregede sound (og de svenskene bikkjene er jo til denne dag en like gjeldende kuriositet i England). Der kunne man kanskje hentet litt inspirasjon til å få Arctic Monkeys videre i en like leken og forløsende setting.

Konserten på årets Øyafestival viste et like fandenivolsk Arctic Monkeys som vi kjenner, og miksen av gammelt og nytt virker spennende foran engelskmennenes første turné på et par år. Humbug som et selvstendig Arctic Monkeys-produkt skurrer imidlertid litt, selv om de skal ha for viljen og forsøket.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny singel fra Arctic Monkeys

(19.06.13) Arctic Monkeys slapp i dag sin første nye singel siden "R U Mine" fra Februar 2012.


Arctic Monkeys: Suck It And See

(07.06.11) Da har Arctic Monkeys sluppet album nummer fire etter to år på beite. Puls har hørt ”Suck It Up And See” og applauderer med moderart begeistring


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.