Arctic Monkeys: Suck It And See

Da har Arctic Monkeys sluppet album nummer fire etter to år på beite. Puls har hørt ”Suck It Up And See” og applauderer med moderart begeistring


Artic Monkeys slipper i disse dager sitt album ”Suck It And See”.
Albumet er, som forventet forseglet med kvalitet og god britisk rock, på rebelsk og god aksent.

Arctic Monkeys kjennemerker er absolutt tilstede på albumet, og de vil nok også på dette albumet tilfredstille sine fans.
Når det er sagt bør det også nevnes at ”Suck It And See” starter det hele ganske labert, med låter som er litt ”seige” og uhåndterbare.

Det er ikke før tredje sporet, med ”Brick By Brick” at Apene gir seg virkelig til kjenne ved å løfte spensten og rockeintensiteten. Men dessverre for meg holdes ikke denne intensiteten albumet gjennom (bortsett fra ”Libary Pitchures”)og det er ingen sanger som skiller seg spesielt mer ut enn andre.

Det er det hele jevnt over litt mer poppet og mye mindre rocket enn hva jeg selv liker å høre fra Arctic Monkeys. Men det veier opp at de har påført seg selv en 70-talls inspirert gitarføring på mange av sporene. ”Suck It Up” er likevel absolutt et album verdt å ha i samlingen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ny singel fra Arctic Monkeys

(19.06.13) Arctic Monkeys slapp i dag sin første nye singel siden "R U Mine" fra Februar 2012.


Arctic Monkeys: Humbug

(24.08.09) Du kunne hoppe i sofaen i ren galskap av Arctic Monkeys' to første album. På nummer tre er det ikke stort annet å gjøre enn å sette seg godt ned.


Øya 2009: Publikumsvennlige apekatter

(14.08.09) (Oslo/PULS): Arctic Monkeys gir snart ut "Humbug", men var ikke i nærheten av å bløffe foran et rockesugent publikum på Øyafestivalen torsdag. Glasvegas derimot...


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.