Eva & the Heartmaker: Let's Keep This Up Forever

There's a saying that goes like this: Når noe er for godt til å være sant, så er det som regel sånn; på godt norsk falskneri. Men Eva og hjertevennene hennes er ute i ens ærend for å motbevise tesen. Og jeg er helt sikker på at de elsker The Beatles.


Soundtracket til "Let's Keep This Up Forever", heter "Hey Jude". Det er nesten for frekt til å være tilfelle, men sannheten er at de bruker det kanskje aller mest kjente Beatles-refrenget som gjennomgangstema i ikke mindre enn tre låter - uten at det egentlig låter sånn. Det er ikke "Hey Jude", men likevel er det den sangen som ligger der, som grunnpillar - i all sin praktfullhet.

Den som har sans for sånt, kan gå til de låtene som heter "Let's Hit The Road Jack", "Mississippi", og "Possible Escape Possible Mistake". Ferdig med den saken.

Dette forhindrer ikke at det først og fremst handler om "Life Still Goes On". Makan til låt! Den fineste sangen Marit Larsen til nå ikke har greid å komme opp med.

Eva & the Heartmaker stjæler som ravner, slik alle virkelig gode popmusikere gjør. De har til og med rappa wurlitzer-pianoet til Paul McCartney!

Men det låter suverent! Fantastisk!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.