Eva & the Heartmaker: Let's Keep This Up Forever

There's a saying that goes like this: Når noe er for godt til å være sant, så er det som regel sånn; på godt norsk falskneri. Men Eva og hjertevennene hennes er ute i ens ærend for å motbevise tesen. Og jeg er helt sikker på at de elsker The Beatles.


Soundtracket til "Let's Keep This Up Forever", heter "Hey Jude". Det er nesten for frekt til å være tilfelle, men sannheten er at de bruker det kanskje aller mest kjente Beatles-refrenget som gjennomgangstema i ikke mindre enn tre låter - uten at det egentlig låter sånn. Det er ikke "Hey Jude", men likevel er det den sangen som ligger der, som grunnpillar - i all sin praktfullhet.

Den som har sans for sånt, kan gå til de låtene som heter "Let's Hit The Road Jack", "Mississippi", og "Possible Escape Possible Mistake". Ferdig med den saken.

Dette forhindrer ikke at det først og fremst handler om "Life Still Goes On". Makan til låt! Den fineste sangen Marit Larsen til nå ikke har greid å komme opp med.

Eva & the Heartmaker stjæler som ravner, slik alle virkelig gode popmusikere gjør. De har til og med rappa wurlitzer-pianoet til Paul McCartney!

Men det låter suverent! Fantastisk!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eva & The Heartmaker: Gryende hitmaskin

(11.10.10) (Ås/PULS): Eva & The Heartmaker har solid grep om både radiostasjonene og konsertpublikumet.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.