Opeth: Kompleks maktdemonstrasjon

(Oslo/PULS): Opeth sin konsert på Rockefeller forrige uke var av en slik karakter at undertegnede ble satt ut flere dager. I regi av Rikskonsertene spredde svenskene sitt komplekse budskap forrige uke, og i Oslo var det smekk fullt.


Opeth / /


Hovefestivalen i fjor sommer gikk fløyten for Opeth, som da hadde en frontfigur med vannkoppene. På Rockefeller var det intet tegn til verken barnesykdommer eller annet, da bandet disket opp med 15 år med intens progressiv metall.

"Jeg startet dette bandet når jeg var 16 år, siden har det ikke skjedd så mye", sa Mikael Åkerfeldt ironisk før de fliste igjennom 11 år gamle "Credence" fra My Arms Your Hearse. Neste år fyller bandet 20 år, og er snart som veteraner å regne. I Oslo fikk man hele registeret av hva dette bandet er kapable til.


MIKAEL ÅKERFELDT: Kompleks og ironisk. FOTO: ODD INGE RAND.

Inkludert i to timer med intens musisering var "The Leper Affinity" fra Blackwater Park, "For Absent Friends" fra Deliverance og "Ghost Of Perdition" fra Ghost Reveries bautaer i setlista.

Bandet låter helt perfekt på plate, og mangler ikke mye når de står på scenen. Og med låter fra hele karrieren ble dette en drøy kveld, men dæven så godt det var å komme ut "på den andre siden".


OPETH: Oslo har ventet en stund, men endelig kom Opeth til Rockefeller igjen. FOTO: ODD INGE RAND.

Opeth spilte dette på Rockefeller:

Heir Apparent/Ghost Of Perdition/Godhead's Lament/The Leper Affinity/Creadance/Hessian Peel/Closure/The Night & Silent Water/The Lotus Eater

Ekstra: Deliverance


Del på Facebook | Del på Bluesky

Opeth: Heritage

(25.09.11) Det er tre år siden metall-gudene i Opeth ga ut sitt forrige album, "Watershed". Den lenge etterlengtede oppfølgeren, "Heritage", er endelig i butikkene. Den kommer til å skuffe mange tusen fans, men også skape en helt ny fanskare samt åpne for nye muligheter for det svenske bandet. Først og fremst må jeg si at jeg har hørt på Opeth siden jeg begynte å bry meg om musikk, og at jeg mener "Blackwater Park", "Ghost Reveries" og "Watershed" er noen av de beste utgivelsene innenfor metallsjangeren noensinne. Det er derfor skuffende å måtte konkludere med at deres siste album rett og slett er ganske kjedelig.


NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum

(28.09.09) (Oslo/PULS): Det ble mange timer med progrock da Dream Theater, Opeth, Bigelf og Unexpect rullet inn i Oslo Spektrum i helgen. Her følger en visuell rapport fra det hele.


Opeth: Ghost Reveries

(19.09.05) Med sin unike blanding av prog, metal og death, har Opeth gjennom en lang karriere bygget opp en solid fanbase verden over - også her i Norge. På sitt åttende album leverer de såpass solide saker at de bør ha mulighet til å kapre enda flere fans.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.