Opeth: Kompleks maktdemonstrasjon

(Oslo/PULS): Opeth sin konsert på Rockefeller forrige uke var av en slik karakter at undertegnede ble satt ut flere dager. I regi av Rikskonsertene spredde svenskene sitt komplekse budskap forrige uke, og i Oslo var det smekk fullt.


Opeth / /


Hovefestivalen i fjor sommer gikk fløyten for Opeth, som da hadde en frontfigur med vannkoppene. På Rockefeller var det intet tegn til verken barnesykdommer eller annet, da bandet disket opp med 15 år med intens progressiv metall.

"Jeg startet dette bandet når jeg var 16 år, siden har det ikke skjedd så mye", sa Mikael Åkerfeldt ironisk før de fliste igjennom 11 år gamle "Credence" fra My Arms Your Hearse. Neste år fyller bandet 20 år, og er snart som veteraner å regne. I Oslo fikk man hele registeret av hva dette bandet er kapable til.


MIKAEL ÅKERFELDT: Kompleks og ironisk. FOTO: ODD INGE RAND.

Inkludert i to timer med intens musisering var "The Leper Affinity" fra Blackwater Park, "For Absent Friends" fra Deliverance og "Ghost Of Perdition" fra Ghost Reveries bautaer i setlista.

Bandet låter helt perfekt på plate, og mangler ikke mye når de står på scenen. Og med låter fra hele karrieren ble dette en drøy kveld, men dæven så godt det var å komme ut "på den andre siden".


OPETH: Oslo har ventet en stund, men endelig kom Opeth til Rockefeller igjen. FOTO: ODD INGE RAND.

Opeth spilte dette på Rockefeller:

Heir Apparent/Ghost Of Perdition/Godhead's Lament/The Leper Affinity/Creadance/Hessian Peel/Closure/The Night & Silent Water/The Lotus Eater

Ekstra: Deliverance


Del på Facebook | Del på Bluesky

Opeth: Heritage

(25.09.11) Det er tre år siden metall-gudene i Opeth ga ut sitt forrige album, "Watershed". Den lenge etterlengtede oppfølgeren, "Heritage", er endelig i butikkene. Den kommer til å skuffe mange tusen fans, men også skape en helt ny fanskare samt åpne for nye muligheter for det svenske bandet. Først og fremst må jeg si at jeg har hørt på Opeth siden jeg begynte å bry meg om musikk, og at jeg mener "Blackwater Park", "Ghost Reveries" og "Watershed" er noen av de beste utgivelsene innenfor metallsjangeren noensinne. Det er derfor skuffende å måtte konkludere med at deres siste album rett og slett er ganske kjedelig.


NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.


Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum

(28.09.09) (Oslo/PULS): Det ble mange timer med progrock da Dream Theater, Opeth, Bigelf og Unexpect rullet inn i Oslo Spektrum i helgen. Her følger en visuell rapport fra det hele.


Opeth: Ghost Reveries

(19.09.05) Med sin unike blanding av prog, metal og death, har Opeth gjennom en lang karriere bygget opp en solid fanbase verden over - også her i Norge. På sitt åttende album leverer de såpass solide saker at de bør ha mulighet til å kapre enda flere fans.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.