Opeth: Kompleks maktdemonstrasjon

(Oslo/PULS): Opeth sin konsert på Rockefeller forrige uke var av en slik karakter at undertegnede ble satt ut flere dager. I regi av Rikskonsertene spredde svenskene sitt komplekse budskap forrige uke, og i Oslo var det smekk fullt.

Opeth / /

Av Odd Inge Rand // 18.03.09

Hovefestivalen i fjor sommer gikk fløyten for Opeth, som da hadde en frontfigur med vannkoppene. På Rockefeller var det intet tegn til verken barnesykdommer eller annet, da bandet disket opp med 15 år med intens progressiv metall.

"Jeg startet dette bandet når jeg var 16 år, siden har det ikke skjedd så mye", sa Mikael Åkerfeldt ironisk før de fliste igjennom 11 år gamle "Credence" fra My Arms Your Hearse. Neste år fyller bandet 20 år, og er snart som veteraner å regne. I Oslo fikk man hele registeret av hva dette bandet er kapable til.


MIKAEL ÅKERFELDT: Kompleks og ironisk. FOTO: ODD INGE RAND.

Inkludert i to timer med intens musisering var "The Leper Affinity" fra Blackwater Park, "For Absent Friends" fra Deliverance og "Ghost Of Perdition" fra Ghost Reveries bautaer i setlista.

Bandet låter helt perfekt på plate, og mangler ikke mye når de står på scenen. Og med låter fra hele karrieren ble dette en drøy kveld, men dæven så godt det var å komme ut "på den andre siden".


OPETH: Oslo har ventet en stund, men endelig kom Opeth til Rockefeller igjen. FOTO: ODD INGE RAND.

Opeth spilte dette på Rockefeller:

Heir Apparent/Ghost Of Perdition/Godhead's Lament/The Leper Affinity/Creadance/Hessian Peel/Closure/The Night & Silent Water/The Lotus Eater

Ekstra: Deliverance

Del på Facebook | Del på Bluesky

Opeth: Heritage

(25.09.11) Det er tre år siden metall-gudene i Opeth ga ut sitt forrige album, "Watershed". Den lenge etterlengtede oppfølgeren, "Heritage", er endelig i butikkene. Den kommer til å skuffe mange tusen fans, men også skape en helt ny fanskare samt åpne for nye muligheter for det svenske bandet. Først og fremst må jeg si at jeg har hørt på Opeth siden jeg begynte å bry meg om musikk, og at jeg mener "Blackwater Park", "Ghost Reveries" og "Watershed" er noen av de beste utgivelsene innenfor metallsjangeren noensinne. Det er derfor skuffende å måtte konkludere med at deres siste album rett og slett er ganske kjedelig.

NW: Lydproblemer og komikk fra Opeth

(15.06.10) (Oslo/PULS): Svenske Opeth steppet inn da Mastodon måtte avlyse pga sykdom, og vokalist Mikael Åkerfeldt startet konserten med å si ”Vi är inte Mastodon – Det här bandet heter Opeth!” til vill jubel fra Opeth-fansen som hadde samlet seg nederst i gropa foran scenen.

Bildespesial: Progressive Nation i Spektrum

(28.09.09) (Oslo/PULS): Det ble mange timer med progrock da Dream Theater, Opeth, Bigelf og Unexpect rullet inn i Oslo Spektrum i helgen. Her følger en visuell rapport fra det hele.

Opeth: Ghost Reveries

(19.09.05) Med sin unike blanding av prog, metal og death, har Opeth gjennom en lang karriere bygget opp en solid fanbase verden over - også her i Norge. På sitt åttende album leverer de såpass solide saker at de bør ha mulighet til å kapre enda flere fans.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.