Keane: Version 2.0

(Oslo/PULS): Det er vel ikke så gærnt som at The White Stripes hadde rekruttert en bassist, men Keane i 2008 handler om både 4 og 6 strenger, og masse synth. Likevel var det tangentene som gikk av med seieren på Sentrum Scene mandag.

---

Keane / /

Av Odd Inge Rand // 04.11.08

---

Bandet har bak seg to plater og en rehab før Perfect Symmetry-plata som har vært å finne i butikkene i noen uker nå. Tom Chaplin er imidlertid friskmeldt, og Keane-vokalisten låter like forbløffende fremdeles som da de dukket opp fra øvingslokalet med Hopes & Fears tilbake i 2004.

TIM RICE-OXLEY: Tangentene vant, til tross for uvant utfordring. Foto: Odd Inge Rand.

"The Lovers Are Losing" synger de nå, og et fullpakket Sentrum Scene gav også såpass lyd i fra seg at man skulle tro at Perfect Symmetry forlengst har funnet veien hjem til mange norske hjem. Der er det imidlertid ingen tvil om at Hopes & Fears og Under The Iron Sea er å finne, for der Keane har kommet til store idrettshaller hittil på turnéen kom de til en atmosfære på Sentrum Scene de kommer til å huske lenge.

Allsangen og entusiasmen henger vel i veggende der fremdeles, og publikum energibombet de fire på scenen som kjørte et velorganisert slalomløp mellom deres tre utgivelser. "Bend And Break" hadde fått akustisk behandling, med en Tom Chaplin alene med gitar. "We Might As Well Be Strangers", en av debutens beste låter, hadde også fått en nedstrippet leirbåloverhaling, noe som gjorde den enda mer naken og vakker.

JESSE QUIN: Nytt fjes, nytt instrument. Foto: Odd Inge Rand.

Den meget produserte Perfect Symmetry er nok en utfordring å gjøre live, og på "Spiralling" var det noe tynt. Det tok de forøvrig igjen på låter som "Better Than This", "Again And Again", og ikke minst høydepunktet "You Haven't Told Me Anything" der elektronikk og levende mennesker samarbeidet optimalt.

Visst er det "Everybody's Changing" som kom allerede som nummer to, og ikke minst "Somewhere Only We Know" som er Keanes praktnummer. Ispedd forrige albums brilliante "Crystal Ball" og "Is It Any Wonder" var det en praktfull setliste Keane hadde å by på denne kvelden. Når fremførelsen sto til forventningene også, samtidig som det var så mye bedre å se Keane på et fullpakket Sentrum i stedet for et glissent Spektrum så sier det seg selv at denne uken startet ypperlig for det poporienterte Oslo-publikumet.

Keane spilte dette på Sentrum Scene:

The Lovers Are Losing/Everybody's Changing/Again And Again/Nothing In My Way/Better Than This/A Bad Dream/This Is The Last Time/Spiralling/Bend And Break/Try Again/We Might As Well Be Strangers/You Haven't Told Me Anything/Black Burning Heart/Somewhere Only We Know/Crystal Ball

Ekstra: Atlantic/Is It Any Wonder?/Bedshaped

---

Del på Facebook | Del på Bluesky