Keane: Lett å bli Keane på
(Oslo/PULS): Noen band er det lett å forelske seg i. Keane er så absolutt ett av dem, som med fjorårets beste popplate i bagasjen endelig fikk spilt en hel konsert i Oslo.
Keane / /
Siden slutten av 90-tallet så har det vært flere britiske band som med sine gjennombruddsalbum blir noen av dine beste venner. Travis' The Man Who ble det, samme med Coldplays Parachutes og Starsailors Love Is Here. Og i fjor kom Keanes Hopes & Fears og plasserte seg relativt uproblematisk i samme kategori.
Fellesnevneren er sterke vokale prestasjoner, fantastisk fine poplåter og en meget sympatisk fremtoning - noe som gjør at du blir noenlunde mo i knærne når du går for å se disse bandene live også. Vokalisten i Keane kan av og til virke mer svulstig enn Chris Martin og Fran Healy men sammen med sine barndomsvenner har de blitt et av Europas mest likte band.
Litt over kl. 22.00 kom de tre på scenen og åpnet med "Can't Stop Now" før de fortsatte med en av deres største hit'er "Everybody's Changing". Til Oslo kom Keane med litt mindre staffasjer enn de hadde da undertegnede så de foran et kokende Brixton Academy i London i fjor høst, med bigscreen ble det på Rockefeller også etterhvert.
Lydbildet til Keane er åpent og ryddig, trommene er maksimalt komprimert til det nesten syntetiske og Chaplins vokal er ærlig, naken og vanvittig bra. Visst er det ensformig, men man savner liksom ingenting likevel. Når samtidig Tom Chaplin sto for de klart beste vokale prestasjonene fra denne scenen siden en viss Nilsen sto på samme sted for omtrent akkurat to måneder siden, så ble det fullkomment.
 TOM CHAPLIN: Er snart ferdig å turnere "Hopes And Fears". (Foto: Odd Inge Rand) |
På rolige høydepunkter som "We Might As Well Be Strangers", "Sunshine" og "She Has No Name" kom Chaplins fantastiske stemme best frem, og på sistnevnte låt eide han hele Torggata. Endelig klarte også Rockefeller-publikumet å holde kjeft på en nedtonet låtperle av dette kaliberet, noe undertegnede ikke har opplevd siden Tom McRae sto på samme scene for et par år siden.
Et par nye låter ble presentert, og de var slettes ikke så verst. Å presentere nye og ukjente låter inne i blant låter fra en av fjorårets beste plater er ikke lett men Keane har nok å ta av foran neste innspilling.
 TIM RICE-OXLEY: Alene med de tonale innslag. (Foto: Odd Inge Rand) |
Keane spilte dette på Rockefeller:
Can't Stop Now/Everybody's Changing/Sunshine/Bend & Break/We Might As Well Be Strangers/Nothing In You/Hamburg Song/Your Eyes Open/She Has No Name/On A Day Like Today/Somewhere Only We Know
Ekstra: Allemande/This Is The Last Time/Bedshaped
Del på Facebook | Del på Bluesky