The All Seeing I: Pickled Eggs & Sherbet
Sheffield er byen, og England er landet for et av årets kanskje mest spennende prosjekter på den kompakte disketten. Til dels er sammenligninger bare meningsløst med The All Seeing I, for i stor grad har vi å gjøre med musikk gjort på et vis man ikke før har hørt særlig ofte. Vi snakker om en variasjon og eleganse vi sjelden opplever i våre dager.
At Pulp-frontmann Jarvis Cocker har fingre med i spillet på flere låter, og også synger på et spor, høres til dels. Det er derimot kun snev av Pulpfakter å høre rent musikalsk, tekstene er derimot Cockers ord. Tony Christie, tidligere lokal cabaretlegende i Sheffield, synger på to spor, deriblant Walk Like A Panther - som burde ha blitt årets kanonkiller av et popeventyr.
Ordet som mer eller mindre gjennomsyrer hele albumet er eleganse. Enten det er nesten typiske britpoplåter, svulmende house, cabaretflørt eller 80s discopop ja, så hviler det sammenheng, helhet og, jepp, eleganse over det. Tretten mildt sagt ulike spor, men som sammen er et lite engelsk eventyr. Alt skapt av en trio med god sans både for annerledestenking og kvalitative samarbeidspartnere.
Det var få positive ord å finne i mitt hode når dette ble presentert for meg første gang. Etter hvert gikk det opp for meg at det kun var min egen utilstrekkelighet og til dels fattigdom på referanser som gjorde meg blind og vanskelig. Dette er oppsiktsvekkende bra, bra som i skikkelig snadder av real earcandy.
Del på Facebook | Del på Bluesky