The Eagles: Absolutt "Fabulous"!

(Stockholm/PULS): Visst har det tatt 28 år for de aldrende legendene i Eagles å komme opp med et nytt album. De har nok bare vært "Busy Being Fabulous" for i Stockholm i helgen var de fire i praktslag sammen med en haug andre musikere og en hitparade til å miste pusten av.

---

The Eagles / /

Av Odd Inge Rand // 31.03.08

---

De har bak seg fire konserter på O2 Arena i London fra forrige uke, og overraskende nok dro de med seg nok av dårlige kritikker i bagasjen da de kom til Stockholm og Globen lørdag. Om Sverige-besøket var preget av full skjerpings vites ikke, men det de leverte igjennom 3 timer på søndagens konsert foran et fullsatt Globen var det fint lite å utsette på. Konserten i Stockholm var også bare en av ni konserter Eagles gjør i Europa i denne omgang, og om de kommer tilbake er det vel få som vet.

Klokken 19.45 kom hele ni mann i sorte dresser på scenen, og Timothy B. Schmidt på bass, Don Henley, Glenn Frey og Joe Walsh på gitarer sammen med fem medhjelpere nølte ikke med å gi svenskene "How Long" som de vant en Grammy med nylig. Lyden kvalifiserte til toppkarakter umiddelbart, og var nok allerede fininnstilt etter at bandet hadde spilt konsert på samme scene dagen før.

EAGLES: Kommer de noengang tilbake? Foto: eaglesband.com

De fulgte opp med "Busy Being Fabulous" og med unntak av trommeslager Scott Crago var 8 mann utstyrt med mikrofoner til å servere harmonier til å få kronisk gåsehud av. Det softeste Eagles-medlemmet Timothy B. Schmidt fikk åpne balladekjøret med den nye "I Don't Want To Hear Any More", men det tok ikke lang tid før gamlefar Joe Walsh våknet og fliste igjennom "Guilty Of The Crime" med slidegitaren sin så drøye 20.000 skandinaviske trommehinner fikk mer enn nok trøbbel.

Mye kan sies om Eagles sin kjemi og i hvor stor grad de er et velfungerende band, men de serverer iallefall hverandre et smil i ny og ne. Glenn Frey er den som tilsynelatende koser seg mest, mens Joe Walsh sitt litt sure og bestemte ytre plutselig blir gjemt bort av en fandenivolsk holdning med humoristiske undertoner. Walsh er langt på vei bandets klovn og rockealibi.

Allerede 20 minutter inn i den 3 timers lange konserten fikk vi "Hotel California" og det var ikke uventende stående applaus Eagles fikk tilbake fra stolradene da Joe Walsh og gitarist Stuart Smith avsluttet sine legendariske gitarharmonier i outroen. Så gikk det slag i slag med gamle slagere med country-alibiet Glenn Frey sin nydelige "Peaceful Easy Feeling" fra den 36 år gamle debutplaten, og Timothy B. Schmidt som sleit ørlite i høyden med sin "I Can't Tell You Why" fra 1979.

JOE WALSH: Bandets klovne- og rockealibi. Foto: eaglesband.com

Det ble også litt tid til sololåter, og Don Henleys "The Boys Of Summer" er blitt meget kjent for oss nordmenn etter at Lind, Nilsen, Holm og Fuentes har gjort den. Denne kvelden ble den imidlertid fremført i sin originaldrakt med minimalt med koringer, og mottagelsen var upåklagelig. Henley (61 til sommeren) har fremdeles en imponerende stemmeprakt, og det samme kan sies om jevnaldringen Joe Walsh som kom like høyt som i gamle dager på "In The City".

Etter en times tid tok veteranene pause etter en rocka versjon av "The Long Run", og andre settet startet rolig og behersket med bandet på hver sin barkrakk med en rekke nye låter fra Long Road Out Of Eden. "No More Walks In The Wood" ble servert med prikkfri accapella og selv om "Waiting In The Weeds" og det altfor lange tittelsporet "Long Road Out Of Eden" ble ørlite kjedelig så kan man ikke klage over at bandet spiller litt nye låter 14 år etter gjenforeningen med Hell Freezes Over.

Rock, funk og ikke minst humor skulle det imidlertid bli etter at Joe Walsh fikk på seg kamera på hodet og filmet publikum på "Life's Been Good". Så var publikumsvinneren "Funk # 49" fra hans periode i James Gang et absolutt høydepunkt sammen med kanskje The Eagles' tøffeste låt noen sinne "Life In The Fast Lane".

Klimakset hadde funnet sted, og ingen var vel usikre på hva vi skulle få i ekstranummersettet da veteranene hadde kastet jakkene og kom på for siste gang for å servere noe av det eldste de har å by på; nemlig "Take It Easy" og "Desperado". Selv om verken "Tequila Sunrise", "New Kid In Town", "The Last Resort" eller Henleys solohøydepunkt "New York Minute" hadde fått sin plass i setlisten, var disse tre timene omtrent tomme for dødpunkter og det kvalifiserer til toppkarakter.

The Eagles spilte dette i Stockholm:

Sett 1:

How Long/Busy Being Fabulous/I Don't Want To Hear Any More/Guilty Of The Crime/Hotel California/Peacefull Easy Feeling/I Can't Tell You Why/One Of These Nights/Lyin' Eyes/The Boys Of Summer/In The City/The Long Run

Sett 2:

No More Walks In The Wood/Waiting In The Weeds/No More Cloudy Days/Love Will Keep Us Alive/Take It To The Limit/Long Road Out Of Eden/Somebody/Walk Away/Witchy Woman/Life's Been Good/Dirty Laundry/Funk # 49/Heartache Tonight/Life In The Fast Lane

Ekstra: Take It Easy/Desperado

---

Del på Facebook | Del på Bluesky