The Cardigans: Best Of

Når man snakker om svensk pop er ofte Abba og Roxette det første man tenker på. Faktum er at The Cardigans ikke kommer langt etter. Etter seks studioalbum over 14 år er det klart for svenskenes oppsummering.


De har tatt sine sjanser, men lykkes med det meste - og den største bragden av dem alle var vel å komme unna med sjumilssteget mellom Gran Turismo og Long Gone Before Daylight der bandet kom tilbake etter en stillhet på 5 lange år med et helt nytt sound.

Men vi skal altså tilbake til 1994, og svenskene ble nedringt etter at de spilte "Rise And Shine" på svensk TV, og i ettertid kan man trygt si at denne låten etterhvert har blitt en svensk indie-klassiker. Deres to første album før det internasjonale gjennombruddet er greit nok representert med "Sick & Tired", "After All..." og deres nesten-gjennombrudd med det glimrende popeventyret "Carnival".

Etter den søte Nina Persson hadde prydet et yndig cover med Life kom albumet som skulle åpne dørene til England, Europa og resten av kloden. First Band On The Moon kom i 1996, og snart gikk store deler av den popinteresserte befolkningen og nynnet på "Lovefool", også kjent fra Baz Luhrmann-filmen Romeo And Juliet. Videre på albumet fikk rockeren Peter Svensson sitt med riff-låta "Been It" som klarte å vise bandet fra en litt røffere side.

Gran Turismo kom to år etter, og den første store sjansen ble tatt da bandet ble litt mørkere og litt røffere i kantene. "My Favorite Game" ble en kjempehit, takket være et uforglemmelig gitarriff og en megatøff musikkvideo som fulgte singlelanseringen. "Erase/Rewind" fulgte tett etter på hitlistene, og The Cardigans hadde befestet sin internasjonale posisjon.

Slitasjen meldte imidlertid sin ankomst, og Nina Persson gjorde en avstikker til prosjektet A Camp mens The Cardigans-fansen måtte vente hele fem år før vi endelig fikk Long Gone Before Daylight. Milleniumsskiftet hadde fått bandet til å bytte ut lollipop-musikken og marshmallow-popen med levende lys, leirbålsstemning og rødvin, og det var et skremmende voksent band som møtte oss med det nye soundet. Singleteften var der fremdeles, og "For What It's Worth" og "You're The Storm" ble store hiter likevel, til tross for at Peter Svenssons skuddsikre elektriske gitar var byttet ut med akustiske gitarer.

Det siste vi har hørt fra The Cardigans er Super Extra Gravity fra 2005, og på det albumet fikk vi litt av alt. Fra førstesingelen "I Need Some Fine Wine And You, You Need To Be Nicer", kanskje noe av det mest rocka og garageaktige vi har fått fra den kanten, til nydelige "Don't Blame Your Daughter" spilte The Cardigans på hele sitt register, og alle fikk sitt.

Best Of-platen til The Cardigans er kronologisk oppbygd, og det er en studie i hvordan et band utvikler seg låtskrivermessig, og ikke minst sound- og produksjonsmessig. Når vi da vet hvilke hitlåter dette bandet har gjort oppover er det drøyt 20-spors dokumentet fra et av de fineste bandene som har kommet ut av Skandinavia et meget velkomment bekjentskap. Pluss også for den spenstige duetten gjort med Tom Jones da de covret Talking Heads' "Burning Down The House" fra 1999. Den tåler mange runder til den også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Cardigans: Litt lavt, men fantastisk lyd!

(15.03.06) (OSLO/Puls): The Cardigans har alltid vært så dristige det overhode går an å være i kommersiell popmusikk, men ikke alltid har bandet klart å overføre annerledesheten ut på scenekanten. Det klarte de imidlertid i går, og det gjennom en særdeles forseggjort lydproduksjon – kanskje den beste produksjonen jeg har opplevd på Rockefeller noen gang. Hadde bare lydmannen skrudd opp volumet så man kunne høre herligheten fra de bakerste radene..


Nytt album fra The Cardigans 17. oktober

(21.09.05) Svenskenes sjette album "Super Extra Gravity" blir å finne i butikkene fra 18. oktober. Første smakebit kommer i form av singelen ”I Need Some Fine Wine And You, You Need To Be Nicer”, som etter planen slippes 3. oktober.


NW dag 3: Tidenes sureste!

(20.06.04) (Oslo/PULS): Man vet hva man får når man booker David Bowie til en festival. Regn. Det samme skjedde på Kalvøya i 1997 og på Quart i 2002. Regnet gjorde sitt til at lørdagen ikke ble noe festdag, men de som hadde kommet fikk meg seg mye bra musikk likevel.


The Cardigans til Norwegian Wood

(30.04.04) The Cardigans er et av fire nye nye band som melder sin ankomst til Frognerbadet lørdag 19. juni. Dermed er lørdagens program for Norwegian Wood ferdigbooket.


Gråt til The Cardigans

(18.10.03) (Oslo/PULS:) Det stod en jente ved siden av meg på Rockefeller i går kveld. Hun strigråt gjennom hele konserten, og da The Cardigans gikk av scenen spurtet hun nesten desperat gjennom folkemengden. Historien bak all tårene kjenner jeg ikke til, men da Nina Persson sang "Explode & Implode", så gråt jenta ekstra mye.


Cardigans og Mew til Quarten

(31.03.03) Svenske The Cardigans og danske Mew er klare for Quartfestivalen til sommeren. Det samme er norske navn som Ephemera, Ricochets og Alpine Those Myriads!.


Svenskenes rockekonger hjelper Cardigans

(03.01.03) Cardigans slipper i slutten av mars sin etterlengtede oppfølger til suksessalbumet "Gran Turisimo" fra 1998. På "Long Gone Before Daylight" har de fått hjelp av folk fra Hellacopters, Hives og Soundtrack Of Our Lives.


Cardigans returnerer

(05.11.01) Nina Persson har vel hatt sånn måtelig suksess med sitt soloprosjekt A Camp. Neste år er det klart for nytt album med The Cardigans. Singelen kommer midtsommers, albumet en gang utpå høsten.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.