The National: Boxer

På søndag spiller The National på Rockefeller i Oslo - en konsert som har blitt flyttet fra John Dee på grunn av stor etterspørsel. Nettopp dèt er en fin anledning til å plukke fram det strøkne albumet "Boxer" som opprinnelig ble sluppet på vårparten.


The National fikk et lite gjennombrudd i indiekretser da de ga ut "Alligator" i 2005. Når de nå følger opp med den smått fantastiske "Boxer", er det tydelig at vi har med et svært så talentfullt band å gjøre.

The National vandrer i de samme gater som eksempelvis Tindersticks og til en viss grad Coldplay, men er ti ganger mer interessante enn sistnevnte. Vi snakker neddempet melankolsk rock innpakket i et moderne lydbilde. De skriver kanskje ikke så umiddelbare låter, men melodiene er av den standarden som sakte men sikkert sniker seg under huden på lytteren. For jeg skal ikke unngå å innrømme at jeg ikke var fullstendig solgt etter første gjennomhøring av skiva. Dette er ei plate som vokser seg større og større for hver gang man lytter til den, og dèt er så absolutt et tegn på storhet.

En skal være relativt kjølig for ikke få gåsehud av låter som "Green Gloves", "Slow Show" og "Start A War", og selv om det stort sett går ganske rolig for seg, kan de også lage mektige rockelåter som for eksempel "Squalor Victoria" og "Brainy".

"Boxer" er uten tvil et av årets beste album, og de som har sikret seg billett til søndagens konsert i Oslo bør ha en uforglemmelig kveld i vente hvis bandet er like bra live som på plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suverent live-album fra The National

(29.12.24) Konserten The National holdt i Roma i sommer er virkelig verdt å lytte til, også på plate, i ettertid.


The National til Øyafestivalen

(15.01.08) Bandet bak et av fjorårets beste album er klare for å servere dyster melankolitristesse til publikum i Middelalderparken.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.