The National: Boxer

På søndag spiller The National på Rockefeller i Oslo - en konsert som har blitt flyttet fra John Dee på grunn av stor etterspørsel. Nettopp dèt er en fin anledning til å plukke fram det strøkne albumet "Boxer" som opprinnelig ble sluppet på vårparten.


The National fikk et lite gjennombrudd i indiekretser da de ga ut "Alligator" i 2005. Når de nå følger opp med den smått fantastiske "Boxer", er det tydelig at vi har med et svært så talentfullt band å gjøre.

The National vandrer i de samme gater som eksempelvis Tindersticks og til en viss grad Coldplay, men er ti ganger mer interessante enn sistnevnte. Vi snakker neddempet melankolsk rock innpakket i et moderne lydbilde. De skriver kanskje ikke så umiddelbare låter, men melodiene er av den standarden som sakte men sikkert sniker seg under huden på lytteren. For jeg skal ikke unngå å innrømme at jeg ikke var fullstendig solgt etter første gjennomhøring av skiva. Dette er ei plate som vokser seg større og større for hver gang man lytter til den, og dèt er så absolutt et tegn på storhet.

En skal være relativt kjølig for ikke få gåsehud av låter som "Green Gloves", "Slow Show" og "Start A War", og selv om det stort sett går ganske rolig for seg, kan de også lage mektige rockelåter som for eksempel "Squalor Victoria" og "Brainy".

"Boxer" er uten tvil et av årets beste album, og de som har sikret seg billett til søndagens konsert i Oslo bør ha en uforglemmelig kveld i vente hvis bandet er like bra live som på plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suverent live-album fra The National

(29.12.24) Konserten The National holdt i Roma i sommer er virkelig verdt å lytte til, også på plate, i ettertid.


The National til Øyafestivalen

(15.01.08) Bandet bak et av fjorårets beste album er klare for å servere dyster melankolitristesse til publikum i Middelalderparken.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.