The National: Boxer

På søndag spiller The National på Rockefeller i Oslo - en konsert som har blitt flyttet fra John Dee på grunn av stor etterspørsel. Nettopp dèt er en fin anledning til å plukke fram det strøkne albumet "Boxer" som opprinnelig ble sluppet på vårparten.


The National fikk et lite gjennombrudd i indiekretser da de ga ut "Alligator" i 2005. Når de nå følger opp med den smått fantastiske "Boxer", er det tydelig at vi har med et svært så talentfullt band å gjøre.

The National vandrer i de samme gater som eksempelvis Tindersticks og til en viss grad Coldplay, men er ti ganger mer interessante enn sistnevnte. Vi snakker neddempet melankolsk rock innpakket i et moderne lydbilde. De skriver kanskje ikke så umiddelbare låter, men melodiene er av den standarden som sakte men sikkert sniker seg under huden på lytteren. For jeg skal ikke unngå å innrømme at jeg ikke var fullstendig solgt etter første gjennomhøring av skiva. Dette er ei plate som vokser seg større og større for hver gang man lytter til den, og dèt er så absolutt et tegn på storhet.

En skal være relativt kjølig for ikke få gåsehud av låter som "Green Gloves", "Slow Show" og "Start A War", og selv om det stort sett går ganske rolig for seg, kan de også lage mektige rockelåter som for eksempel "Squalor Victoria" og "Brainy".

"Boxer" er uten tvil et av årets beste album, og de som har sikret seg billett til søndagens konsert i Oslo bør ha en uforglemmelig kveld i vente hvis bandet er like bra live som på plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suverent live-album fra The National

(29.12.24) Konserten The National holdt i Roma i sommer er virkelig verdt å lytte til, også på plate, i ettertid.


The National til Øyafestivalen

(15.01.08) Bandet bak et av fjorårets beste album er klare for å servere dyster melankolitristesse til publikum i Middelalderparken.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Elegant tegneserie om Frank Zappa

(11.11.25) Frank Zappas (1940-93) karriere skulle mildt sagt komme til å utvikle seg i retning et stykke utafor allfarvei. Ikke rart hans liv egner seg til å fortelles i tegnestripe-form.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.