The National: Boxer

På søndag spiller The National på Rockefeller i Oslo - en konsert som har blitt flyttet fra John Dee på grunn av stor etterspørsel. Nettopp dèt er en fin anledning til å plukke fram det strøkne albumet "Boxer" som opprinnelig ble sluppet på vårparten.


The National fikk et lite gjennombrudd i indiekretser da de ga ut "Alligator" i 2005. Når de nå følger opp med den smått fantastiske "Boxer", er det tydelig at vi har med et svært så talentfullt band å gjøre.

The National vandrer i de samme gater som eksempelvis Tindersticks og til en viss grad Coldplay, men er ti ganger mer interessante enn sistnevnte. Vi snakker neddempet melankolsk rock innpakket i et moderne lydbilde. De skriver kanskje ikke så umiddelbare låter, men melodiene er av den standarden som sakte men sikkert sniker seg under huden på lytteren. For jeg skal ikke unngå å innrømme at jeg ikke var fullstendig solgt etter første gjennomhøring av skiva. Dette er ei plate som vokser seg større og større for hver gang man lytter til den, og dèt er så absolutt et tegn på storhet.

En skal være relativt kjølig for ikke få gåsehud av låter som "Green Gloves", "Slow Show" og "Start A War", og selv om det stort sett går ganske rolig for seg, kan de også lage mektige rockelåter som for eksempel "Squalor Victoria" og "Brainy".

"Boxer" er uten tvil et av årets beste album, og de som har sikret seg billett til søndagens konsert i Oslo bør ha en uforglemmelig kveld i vente hvis bandet er like bra live som på plate.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Suverent live-album fra The National

(29.12.24) Konserten The National holdt i Roma i sommer er virkelig verdt å lytte til, også på plate, i ettertid.


The National til Øyafestivalen

(15.01.08) Bandet bak et av fjorårets beste album er klare for å servere dyster melankolitristesse til publikum i Middelalderparken.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.