Chuck Prophet: Soap And Water

Chuck Prophet er kanskje mest kjent som gitarist i det flotte countryrock-orkesteret Green On Red, som hadde en liten storhetstid på midten av 80-tallet. Da bandet ble oppløst tidlig på 90-tallet gikk Prophet egne veier, og "Soap And Water" er hans åttende studioalbum.


Stilmessig snakker vi her om en krysning av blues og voksenrock, med små innslag av country. I mine ører fungerer dette langt ifra godt. Låtene er pent oppbygget, lydbildet er krystallklart og fint, men selve melodiene er særdeles lite spennende.

At han prøver å sprite opp låtene med innslag av både elektronika og bruk av barnekor hjelper ikke nevneverdig. Det hele forblir stillestående og uengasjerende.

Albumet har fått ufortjent mange sjanser i cd-spilleren min, men albumet kjeder meg dessverre like mye hver gang. "Soap And Water" er bortkasta penger for alle andre enn blodfansen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Loaded: Chuck Prophet er enda mer fornøyelig strømløs

(11.06.23) Chuck Prophet and the Mission Express var genialt. Vi var alle litt mer skeptiske til hvordan det ville låte akustisk. Prophet har fått seg en litt mer fancy (akustisk) gitar siden første konserten, Stephanie Finch er der med keyboard og Vicente Rodriguez spiller trommer og andre rytmeinstrumenter. Og det er litt kjedelig.


Loaded: Chuck Prophet spiller for menigheten

(10.06.23) Kveldens nest siste band. Inn på scena kommer Blues Brothers og lillebroren til Nick “The Preacherman” Cave. Malingen på gitaren til sistnevnte er i stor grad slitt bort og keyboardisten kommer ut i en kjole som hadde passet perfekt i en dokumentar om Laura Ingalls Wilder. Jeg er fornøyd med dagen og storkoser meg og tenker at én underlig artist gjør ingen dårlig festival.


Chuck Prophet: The Hurting Business

(18.10.99) Chuck Prophet – med DJ Rise...? Ja, og ikke nok med det: På platas beste kutt, ”Dyin’ All Young” har han med seg en nymotens hiphop-vokalist. Den gamle sjefen i Green On Red er fryktelig tilbake.


Chuck Prophet på cafe au lait

(11.10.99) - Millennium?!, fnyser Chuck Prophet. – It’s all in the Bible. Eller tror du elvene plutselig vil begynne å renne andre veien?


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.