Muse: Klatrer karrierestigen
(Oslo/PULS): I 1999 sto Muse ved utgangen på Rockefeller og delte ut gratis promoer til publikum etter å ha varmet opp for Live. I 2007 har Muse gjort overgangen fra egne fullsatte hus på Rockefeller til et Oslo Spektrum som hadde få ledige plasser igjen. Etter fire sterke album og et utall sterke konserter er Muse i 2007 en opplevelse både visuellt og musikalsk.
Muse / /
Dette er jo også musikken som passer bedre til stormannsgalskap enn hva eksempelvis Travis gjør, som faktisk ikke solgte ut et eneste Rockefeller før de spilte i to glisne Spektrum og er nå tilbake i mer naturlige omgivelser på Sentrum Scene i slutten av uken. Muse derimot, med sin flamboyanske musikk og likedann fremførelse er som skapt for arenatilværelsen, noe de på hjemmebane beviste til gagns da de spilte for absurde 160.000 mennesker over to kvelder da nye Wembley Stadium åpnet portene i sommer.
I landets største innendørsarena her hjemme disket trioen opp med tre storskjermer, utstrakt lysbruk og flygel, røykbomber og et lydbilde mer og mer preget av programmeringer. Det bør få band som Depeche Mode til å bli nervøse, og Muse høres ut som synthlegende på "Map Of The Problematique". En prestasjon i seg selv av en trio av et rockeband med en litt bortgjemt tangentmedhjelper. Som utadvendt frontfigur med publikum rundt lillefingeren har Matt Bellamy litt mer å lære av Dave Gahan, men så har den lille gitar- og vokalperfeksjonisten to nærmest umulige oppgaver å ta seg av slik de legger lista i musikken sin.
 MATT BELLAMY: Har mye å holde styr på. Foto: Odd Inge Rand. |
Black Holes And Revelations har allerede vært ute en god stund, og flere singler har funnet veien til radiostasjonene allerede, deriblant pene "Starlight". Livemessig er det imidlertid de mest bombastiske som fikk åren av å innlede showet, med den tøffe åpningen "Knights Of Cydonia" og "Map Of The Problematique", før førstesingle "Supermassive Black Hole".
Origin Of Symmetry var virkelig døråpneren for Muse til å bli det bandet de har blitt i 2001, og "Plug-In Baby" og "New Born" var nesten forut for sin tid og passer nesten bedre i totalen nå enn i klubbformatet for 6 år siden. En låt som "Sunburn" fra debutalbumet Showbiz kler også det litt større lydbildet den fremdeles unge trioen befinner seg i nå.
Absolution for fire år tilbake tok Muse opp fra klubbnivå noen steder utenfor Storbritannia. En låt som "Time Is Running Out" fikk imidlertid hele gulvet i Spektrum til å hoppe, og første ekstranummer "Stockholm Syndrome" er noe av det tøffeste innen nyskapende rock som har blitt spilt i storstua på en god stund. Videre var de litt mer rolige "Sing For Absolution", "Starlight" og "Invincible" meget stemningsfulle i en fullpakket arena.
 CHRIS WOLSTENHOLME: Scenens mest anonyme. Foto: Odd Inge Rand. |
Black Holes And Revelations' avslutningsspor "Knights Of Cydonia" fungerte meget godt som åpning for Muse sin konsert i Oslo, mens den absolutte finalen med det nye albumets åpningsspor "Take A Bow" ble et litt merkelig valg som siste låt. Og etter omtrent akkurat 90 minutter tok Muse farvel med sitt største innendørspublikum i Norge noensinne, og selv om vi ikke hadde opplevd en spesiellt lang konsert var det mer enn nok audiovisuelle inntrykk å tygge på for 8.000 nordmenn.
Muse spilte dette i Oslo Spektrum:
Knights Of Cydonia/Map Of The Problematique/Hysteria/Supermassive Black Hole/Butterflies And Hurricanes/Sing For Absolution/New Born/Feeling Good/Sunburn/Soldier's Poem/Invincible/Starlight/Time Is Running Out/Plug In Baby
Ekstra: Stockholm Syndrome/Take A Bow
Del på Facebook | Del på Bluesky