Muse på det jevne
(Oslo/PULS): Muse har opparbeida seg en stor fanbase her til lands, og spilte for et fullpakka Rockefeller i går kveld. Tidligere opptredener på John Dee og Rockefeller har vært kjempeopplevelser, og forventningene var skyhøye foran gårsdagens konsert.
Muse / /
Frontmann Matthew Bellamy har gjentatte ganger vist seg å være et multitalent av de sjeldne. Han trakterer piano og gitar på mesterlig vis, i tillegg til at han har en stemme av ypperste klasse - ofte sammenlignet med legendariske Jeff Buckley. Muse har tidligere gjesta John Dee i 2000, og tok steget opp til Rockefeller i fjor; begge ganger med mektige og minneverdige framførelser. Muse er i første rekke nevnte Matthew Bellamy - de to andre medlemmene blir som statister å regne i forhold til Bellamys herjing.
Første halvdel av konserten prioriteres med låter fra den siste skiva, samt et par låter fra det nye albumet som etter planen skal slippes utpå senhøsten. Muse er et fenomenalt liveband, og leverer nok varene til sine mange die-hard fans. Selv er jeg av den oppfatning at dette var den svakeste av de tre konsertene jeg har overvært med gruppa, uten at det på noen måte betyr at det var en dårlig konsert. Men - låtvalget kunne gjerne sett litt annerledes ut, med en jevnere fordeling av låter fra de to utgivelsene de har på samvittigheten. I tillegg var lyden - iallefall der vi stod - ikke helt fininnstilt, noe som også trekker litt ned.
Bittelille Bellamy er en energibunt av de sjeldne, og leverer nok en gang en solid sceneframførelse, og er også mer utadvendt enn ved tidligere møter. Mot slutten dukker også de store hitlåtene opp på rekke og rad. "Uno", "Muscle Museum", "Sunburn", "New Born" og "Plug In Baby" - men hvor blei det av "Unintended"? Dypt savnet av meg, og ganske sikkert av flere...
Før bandet avslutter med "Bliss", avslører Matthew Bellamy at bandet sansynligvis tar turen til Quart til sommeren. Gode nyheter det, for Muse er et fantastisk liveband, men de kan bedre enn det de viste i går.
Del på Facebook | Del på Bluesky