Moneybrother: Mount Pleasure

For noen stoppa verden et sted mellom New Jersey, London og Gøteborg - en gang tidlig på 70-tallet. Anders Wendin øser av et tilsynelatende utømmelig kar godsaker med en kvalitet som antyder minst 12 års lagringstid!


Dette må altså ikke forstås dithen at han låter gammeldags. Tvert imot. Moneybrother er full av tradisjon, men alt låter duggfriskt.

Han er ingen skolert vokalist. Han synger ikke surt, men vokalteknikken ville være egna til å gi enhver sanglærer febertokter. Men hva gjør det, så lenge det funker? Herr Wendin overlever på sjarmen - som når han i duett sjarmerer Ane Brun i senk. Akk, så søtt.

Han åpner en sang i et gitarmiljø som gjør at han låter på prikken lik Mark Knopfler, mens han ti minutter seinere gjør nøayktig det samme i forhold til Bruce Springsteen og hans "store" piano. Men mest av alt ligner han sin landsmann Håkan Hellström; de besitter samme form for galskap - og begge har nok store doser Clash i sine hyller.

"Mount Pleasure" inneholder ti tvers gjennom supre pop/rock-låter. Intet mindre!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Moneybrother: To Die Alone

(09.04.05) Moneybrother slo gjennom fra intet med albumet "Blood Panic". Nå er den vanskelige andreskiva ute. "To Die Alone" er ikke like fantastisk som den første, men plasserer Moneybrother helt i toppen av dagens nye skandinaviske artister.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.