Moneybrother: Mount Pleasure

For noen stoppa verden et sted mellom New Jersey, London og Gøteborg - en gang tidlig på 70-tallet. Anders Wendin øser av et tilsynelatende utømmelig kar godsaker med en kvalitet som antyder minst 12 års lagringstid!


Dette må altså ikke forstås dithen at han låter gammeldags. Tvert imot. Moneybrother er full av tradisjon, men alt låter duggfriskt.

Han er ingen skolert vokalist. Han synger ikke surt, men vokalteknikken ville være egna til å gi enhver sanglærer febertokter. Men hva gjør det, så lenge det funker? Herr Wendin overlever på sjarmen - som når han i duett sjarmerer Ane Brun i senk. Akk, så søtt.

Han åpner en sang i et gitarmiljø som gjør at han låter på prikken lik Mark Knopfler, mens han ti minutter seinere gjør nøayktig det samme i forhold til Bruce Springsteen og hans "store" piano. Men mest av alt ligner han sin landsmann Håkan Hellström; de besitter samme form for galskap - og begge har nok store doser Clash i sine hyller.

"Mount Pleasure" inneholder ti tvers gjennom supre pop/rock-låter. Intet mindre!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Moneybrother: To Die Alone

(09.04.05) Moneybrother slo gjennom fra intet med albumet "Blood Panic". Nå er den vanskelige andreskiva ute. "To Die Alone" er ikke like fantastisk som den første, men plasserer Moneybrother helt i toppen av dagens nye skandinaviske artister.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.