Moneybrother: Mount Pleasure

For noen stoppa verden et sted mellom New Jersey, London og Gøteborg - en gang tidlig på 70-tallet. Anders Wendin øser av et tilsynelatende utømmelig kar godsaker med en kvalitet som antyder minst 12 års lagringstid!


Dette må altså ikke forstås dithen at han låter gammeldags. Tvert imot. Moneybrother er full av tradisjon, men alt låter duggfriskt.

Han er ingen skolert vokalist. Han synger ikke surt, men vokalteknikken ville være egna til å gi enhver sanglærer febertokter. Men hva gjør det, så lenge det funker? Herr Wendin overlever på sjarmen - som når han i duett sjarmerer Ane Brun i senk. Akk, så søtt.

Han åpner en sang i et gitarmiljø som gjør at han låter på prikken lik Mark Knopfler, mens han ti minutter seinere gjør nøayktig det samme i forhold til Bruce Springsteen og hans "store" piano. Men mest av alt ligner han sin landsmann Håkan Hellström; de besitter samme form for galskap - og begge har nok store doser Clash i sine hyller.

"Mount Pleasure" inneholder ti tvers gjennom supre pop/rock-låter. Intet mindre!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Moneybrother: To Die Alone

(09.04.05) Moneybrother slo gjennom fra intet med albumet "Blood Panic". Nå er den vanskelige andreskiva ute. "To Die Alone" er ikke like fantastisk som den første, men plasserer Moneybrother helt i toppen av dagens nye skandinaviske artister.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.