Moneybrother: To Die Alone

Moneybrother slo gjennom fra intet med albumet "Blood Panic". Nå er den vanskelige andreskiva ute. "To Die Alone" er ikke like fantastisk som den første, men plasserer Moneybrother helt i toppen av dagens nye skandinaviske artister.


Lukk øynene og nyt. Det er oppskriften på hvordan denne skiven best kommer til sin rett. Kremlåtene kommer på rekke og rad, samtidig som de ikke klarer å matche de beste på "Blood Panic". Men nå sier det mer om hvilket utrolig sterkt album "Blood Panic" var.

"To Die Alone" er heldigvis ingen remake av "Blood Panic". Det er ingen tvil om at det er Moneybrother vi har med å gjøre, men lydbildet er noe forandret siden sist. Det mest iørefallende er at blåserne som fungerte så utmerket forrige gang, nå delvis har måttet vike for strykere.

Det er på en måte både skivas styrke og svakhet. Blåserne var med på å skape det mektige uttrykket som kjennetegner "Blood Panic", mens strykerne gir Moneybrother en litt annen dimensjon. Anders Wedin aka Moneybrother er like trist og innbitt som han var på forrige skive, men uttrykket er mer dempet nå. Og dessverre fører det til at det ikke er like magisk med en hel Moneybrother-skive.

Moneybrother var hakket mer mektig på debutalbumet, men dette er fremdeles musikk for alle med et stort og varmt pophjerte. Bare hør på Anders Wedins stemme. Det er en stor og særegen stemme. Hør ham synge om kjærligheten, om oppturer og nedturer. Dette er noe de fleste kan kjenne seg igjen i. Moneybrother kan likes av mange. Svært mange.

Det er et par spor her som virkelig er med på å bekrefte Moneybrothers posisjon som en av de nye store i Skandinavia. Hør på åpningen "They're Building Walls Around Us" (ojoj, for en knallsang!), kos deg med cymbalmagien i "It Ain't Gonna Work" og den nydelige "What's The Use In Trying?".

"To Die Alone" er en utmerket gave til en god venn eller deg selv. Moneybrother leverer stor og meningsfylt popmusikk, selv om han har vært enda bedre før.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bukta 09: Svensk seier i Bukta

(04.07.09) Det skulle syv svensker til for virkelig å få fart på Buktafestivalens tredje dag. Moneybrother ble enkelt og greit en feiende flott konsertopplevelse.


Moneybrother: Mount Pleasure

(24.09.07) For noen stoppa verden et sted mellom New Jersey, London og Gøteborg - en gang tidlig på 70-tallet. Anders Wendin øser av et tilsynelatende utømmelig kar godsaker med en kvalitet som antyder minst 12 års lagringstid!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.