Helt greit, Ozzy!
(Oslo/PULS): Med en motorsykkelulykke friskt i minnet fremdeles, så er det hele 12 år siden Ozzy Osbourne besøkte Oslo sist som soloartist. Neste år blir gærningen 60 år, og han biter helt greit fra seg ennå.
Ozzy Osbourne / /
Ute av rampelyset har han aldri vært, med flere år på veien med Black Sabbath som han tok med seg til Norge både i 1998 og i 2005. Side om side med Sabbath-bassist Geezer Butler sto han på Sentrum Scene som soloartist i 1995, og det er siste gangen vi nordmenn har fått oppleve mannen som mange kaller som hardrockens gudfar gjøre sine egne ting her til lands.
Godt omringet av et kompetent band sammensatt av veteranen Zakk Wylde på gitar, Blasko på bass, ex-Faith No More-trommis Mike Bordin og sønn av Yes-keyboardist Rick Wakeman, godeste Adam Wakeman på tangenter ble det 90 minutter med heldigvis mest gammelt, etter at hans nye album Black Rain vil bli glemt rimelig fort.
"Bark At The Moon" åpnet galskapen, med noe grøtete lyd som fort tok seg opp til å bli et decibelstormløp med gitar i front. "Mr. Crowley" fulgte opp, med bombastisk tangentintro av unge Wakeman. Senere prøvde Blasko å røske Spektrum opp av grunnmurene med bassintroen til den 26 år gamle klassikeren "Believer".
Inne i blant klassikere som "Suicide Solution" og "I Don't Know" ble det også plass til en oppløftende versjon av Black Sabbath-høydaren"War Pigs" med en hovedperson med mye mer stemmekontroll enn faktum var da Black Sabbath besøkte Oslo Spektrum for to år siden.
Ozzy Osbourne loffet rundt og kastet om seg med vassbøtter på tradisjonellt vis, og roet seg ned inn i mellom med beherskede låter som "Road To Nowhere", den forferdelige nye låten "Here For You" og en småpen versjon av "Mama I'm Coming Home". Avslutningen ble som ventet en oppegående "Crazy Train" og en publikumstreffer med "Paranoid" - og da var alle forventninger akkurat innfridde.
The Prince Of Darkness nærmer seg som sagt 60 år, men sammen med kanskje Iron Maiden har han en appell som strekker seg helt ned i generasjonen som ikke engang kan kalle seg tenåringer ennå. Sammenlignet med sine noenlunde jevngamle vokalkollegaer som Whitesnakes David Coverdale, Deep Purples Ian Gillan, Ronnie James Dio, Judas Priests Rob Halford og Robert Plant klarer han seg faktisk rimelig greit.
Til tross for tre skuffende plater på rad, Ozzmosis (1995), Down To Earth (2001) og årets Black Rain, klarer nok Sharon Osbourne å sparke mannen sin ut av senga og ut på turné i noen år til. Da har han litt å ta igjen her i Europa etter mange år med kun Ozzfest-turnering i U.S.A., og 15.000 mennesker i Trondheim og 8.000 i Oslo tilsier at Ozzy nok legger turen innom Norge igjen ved nærmeste anledning.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Kampklar Ozzy Osbourne
(13.09.22) Dette må være det beste tungrock-albumet som er lagd på svært lang tid.