My Midnight Creeps: Histamin

Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Robert Burås spiller til daglig gitar i Madrugada. Alex Kloster-Jensen har samme funksjon i Ricochets. Når de nå, i anledning bandets andre langspiller, får følge av Anders Møller, trommis i Euroboys, smaker det mer enn bare litt supergruppe av My Midnight Creeps.

Det ligger snublende nær å si de låter som en mix av Madrugada/Euroboys/Ricochets. Det ville heller ikke være helt galt, men likevel gir sammenligninga feil assosiasjoner. I det minste ligger My Midnight Creeps milevis unna både Madrugada og Euroboys.

Musikken er enkel, rett-fram rock'n'roll - uten å være tradisjonell tregreps-rock. My Midnight Creeps har absolutt ingenting med Chuck Berry å gjøre. Vi skal mye lenger fram i tid for å finne røttene - heller til det tunge & kaotiske lydbildet som tidvis ble skapt i London mot slutten av 80-tallet.

Skal man holde noe mot dette bandet, må det være vokalen. Robert Burås synger ikke dårlig; han er bare en helt ordinær sanger. Men Sivert Høyem ville ikke passa til dette uttrykket. Iggy Pop hadde vært den perfekte vokalisten i My Midnight Creeps!

Låtmaterialet er suverent, og den musikalske framføringa enda mer suveren. My Midnight Creeps er kort og godt et band som henger sammen. Alt stemmer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


Helt ålreit, My Midnight Creeps

(16.03.07) (Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.