Helt ålreit, My Midnight Creeps

(Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


My Midnight Creeps / /


MMC har eksistert som et slags hobbyband i noen år, og de platedebuterte med et selvtitulert album i 2005. Gruppa har ikke hatt store problemer med å få oppmerksomhet i pressen, ettersom Madrugada-gitarist Robert Burås og Ricochets-gitarist Alex Kloster-Jensen, står i spissen for prosjektet.

Charlie`s Bar tar omtrent 100 mennesker, og det var selvfølgelig stappa denne torsdagskvelden. Finfin lyd var det som vanlig, og det er så absolutt spesielt å se rockekonserter av dette slaget på intime Charlie`s.

MMCs stil ligger mye nærmere Ricochets enn Madrugada, men mangler de helt store låtene som får det til å gnistre. Glimt av magi får vi, men i det store og hele er låtene til MMC litt for anonyme til at det sitter umiddelbart. Unntakene er den meget tøffe singelen "Don´t Let ´Em Bring You Down", og den enda tøffere "Made Out Of Stone".

Men for all del, vi snakker om et meget kompetent band som rocker hardt og leverer et solid livesett på omkring en time. En lang og utagerende versjon av "Shot By The Blues" ble første og eneste ekstranummer.

Bandet skal gjøre en rekke konserter og festivaler framover, og selv om jeg personlig foretrekker Ricochets framfor My Midnight Creeps, er dette en helt ålreit erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


My Midnight Creeps: Histamin

(03.06.07) Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.