Helt ålreit, My Midnight Creeps

(Kristiansand/PULS): My Midnight Creeps ga nylig ut sitt andre album "Histamin" til overveldende gode kritikker. I går gjorde gruppa en intim konsert for omtrent 100 publikummere på Charlie`s Bar i regi av TrashPop.


My Midnight Creeps / /


MMC har eksistert som et slags hobbyband i noen år, og de platedebuterte med et selvtitulert album i 2005. Gruppa har ikke hatt store problemer med å få oppmerksomhet i pressen, ettersom Madrugada-gitarist Robert Burås og Ricochets-gitarist Alex Kloster-Jensen, står i spissen for prosjektet.

Charlie`s Bar tar omtrent 100 mennesker, og det var selvfølgelig stappa denne torsdagskvelden. Finfin lyd var det som vanlig, og det er så absolutt spesielt å se rockekonserter av dette slaget på intime Charlie`s.

MMCs stil ligger mye nærmere Ricochets enn Madrugada, men mangler de helt store låtene som får det til å gnistre. Glimt av magi får vi, men i det store og hele er låtene til MMC litt for anonyme til at det sitter umiddelbart. Unntakene er den meget tøffe singelen "Don´t Let ´Em Bring You Down", og den enda tøffere "Made Out Of Stone".

Men for all del, vi snakker om et meget kompetent band som rocker hardt og leverer et solid livesett på omkring en time. En lang og utagerende versjon av "Shot By The Blues" ble første og eneste ekstranummer.

Bandet skal gjøre en rekke konserter og festivaler framover, og selv om jeg personlig foretrekker Ricochets framfor My Midnight Creeps, er dette en helt ålreit erstatning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Robert Burås er død

(15.07.07) Gitaristen Robert Burås er død. Venner fant ham i hans leilighet torsdag morgen, 12. juli 2007. Burås ble bare 31 år.


My Midnight Creeps: Histamin

(03.06.07) Skikkelig bråkete. Råbra. Et slags organisert Sex Pistols. Det går ikke nødvendigvis så fort hele veien, men hele holdninga er pønk.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.