Mortiis: Keiser av en dimensjon Ukjent

I vår nye serie "reutgivelser", sponset av Mazur Public Relations, tar vi nok en gang turen til Mortiis og hans musikalske eskapader. Keiser av en dimensjon Ukjent fra 1995 fortsetter der Ånden som gjorde opprør slapp, og tar Mortiis enda ett steg videre mot den sounden som kjennetegner bandet i dag.


Keiser av en dimensjon Ukjent og forgjengeren Ånden som gjorde opprør har blitt omtalt som søster- album av Mortiis selv. Plausibelt nok, da begge skivene er tuftet på de samme musikalske idéene, der synth og talte ord er det eneste musikalske medium brukt.

2 lange, omfattende komposisjoner har her også fått æren av å utgjøre skiva som helhet. Reisene til Grotter og Ødemarker og det avsluttende tittelsporet holder seg begge i det monotone, dystre landskapet, men er noe mer dynamisk og utfyllende enn komposisjonene på tidligere album. De halvbillige synthlydene har blitt oppgradert til mer, om ikke mye, respektable stemningsskapere, og er så absolutt med på å videreutvikle Mortiis musikalske landskap. En mer utfyllende orkestrering, diverse synth- kor, samt en del orkestral perkusjon gjør videre sitt til at skiva får et litt annet preg enn hva forgjengeren stod for.

Så hvordan står Keiser av en dimensjon Ukjent seg i forhold til den lovpriste Ånden som gjorde opprør? Det vel ingen overraskelse at skiva dessverre ikke klarer å overgå forgjengeren. Det simplistiske preget fra tidligere er tonet noe ned ned, og skiva mister dermed mye av den magien som gjorde Ånden som gjorde opprør til det den er. Man kan også spørre seg om dette faktisk talt er et veldig nødvendig album fra Mortiis. Det kompositoriske skiller seg nemlig svært lite fra tidligere verk, og i det henseende kan skiva til tider nærmest virke overflødig.

Isolert sett er skiva likevel en atmosfærisk og storslått affære. "Musikk for konger" står det i presseskrivet, og man kan vel ikke krangle på det; Mortiis er en mester i å frembringe stemninger, og klarer det så absolutt på dette albumet også.

I likhet med forgjengeren, kommer skiva i en kledelig digipack, men her er cover- art og layout stort sett er holdt inntakt i forhold til førstepressingen. Det auditive har på sin side forblitt uforandret, og heller ikke noe bonus- materiell har blitt funnet en plass verdig.

Alt i alt har vi her å gjøre med to flotte, etterlengtede reutgivelser fra Mortiis. Keiser av en dimensjon Ukjent kommer dessverre ikke helt opp mot forgjengeren, som du kan lese mer om her, men er absolutt verdt å få med seg om du ikke setter alt for store krav til nyskapning fra album til album.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mortiis - mye mer enn et supportband

(21.05.24) Himla - eller kanskje helvetes - vakkert?


Mortiis: Ånden som gjorde opprør

(20.04.07) For en tid tilbake dukket det opp et par reutgivelser i postkassen hos PULS. Gleden og, ikke minst, nostalgien var stor da det viste seg at Mortiis hadde valgt å relansere Ånden som gjorde opprør (1994) og Keiser av en dimensjon ukjent (1995). Hvorfor? Enkelte slipp fortjener rett og slett litt ekstra oppmerksomhet.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.