Funeral: From These Wounds

Fire år etter bassist Einar Fredriksens tragiske dødsfall, gjenoppstod Funeral fra asken. I fjor var jeg fornøyd tilskuer til bandets glimrende opptreden på Inferno-festivalen, og i desember samme år var endelig comeback-plata klar. Og for et comeback den representerer!


Jeg er glad i doom metal, men må innrømme at Funeral aldri har vært blant mine største favoritter. Hovedgrunnene til dette har vært uheldig overforbruk av synth (la meg presisere at jeg ikke er noen motstander av instrumentet i utgangspunktet), og fager, men så altfor lys kvinnevokal som aldri har lytt så godt i mine ører. Selv foretrekker jeg doom metal med et råere og hardere uttrykk. På grunn av dette er det selvfølgelig ekstra gledelig å høre at Funeral har finjustert oppskriften siden sist. Nå fronter selveste Frode Forsmo (Minas Tirith) bandet, og synthen mikses med omhu inn i det dystre musikalske landskapet.

Låtene er langtrukne og seige. Ikke en eneste klokker heller inn under seks minutter. Den kvernende og intense "Red Moon" inneholder foruten en Frode Forsmo på sitt mest sakrale også ypperlige sammensmeltinger mellom keyboard og gitar. "Pendulum" og "Vagrant God" utpeker seg snart som en av mine personlige favoritter, hvor orientalsk-inspirert gitarspill med et innbitt sørgelig preg hører til blant hovedingrediensene hos sistnevnte.

Tittellåtens åpningsriff kunne riktignok vært hentet fra et Minas Tirith-album, men idet vokal og strykere setter inn hører man med det samme at dette er et umiskjennelig Funeral-produkt. "From These Wounds" er alt i alt en imponerende jevn plate med knallpartier som venter på å bli oppdaget i hver eneste låt.

Funeral ble forøvrig utsatt for nok en tragedie da også gitaristen Christian Loos ble funnet død i november. Heldigvis har de gjenværende bandmedlemmene bestemt seg for å fortsette til tross for tapet, og sjansene er derfor store for at mer kvalitetsdoom under Funeral-merkelappen vil dukke opp i fremtida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno Festival 2006: Dag 2

(18.04.06) (Oslo/PULS): Denne langfredagen bød på konserten de fleste hadde ventet på siden selveste Emperor skulle i ilden som siste band ut. Men dette var slett ikke den eneste høydaren som ventet. Doomveteranene Funeral stilte med ferskt materiale, Susperia viste seg fram med festivalens heftigste pyroshow, mens Endstille sto for dagens dose med tysk black metal og tilhørende liksminke.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.