Funeral: From These Wounds

Fire år etter bassist Einar Fredriksens tragiske dødsfall, gjenoppstod Funeral fra asken. I fjor var jeg fornøyd tilskuer til bandets glimrende opptreden på Inferno-festivalen, og i desember samme år var endelig comeback-plata klar. Og for et comeback den representerer!


Jeg er glad i doom metal, men må innrømme at Funeral aldri har vært blant mine største favoritter. Hovedgrunnene til dette har vært uheldig overforbruk av synth (la meg presisere at jeg ikke er noen motstander av instrumentet i utgangspunktet), og fager, men så altfor lys kvinnevokal som aldri har lytt så godt i mine ører. Selv foretrekker jeg doom metal med et råere og hardere uttrykk. På grunn av dette er det selvfølgelig ekstra gledelig å høre at Funeral har finjustert oppskriften siden sist. Nå fronter selveste Frode Forsmo (Minas Tirith) bandet, og synthen mikses med omhu inn i det dystre musikalske landskapet.

Låtene er langtrukne og seige. Ikke en eneste klokker heller inn under seks minutter. Den kvernende og intense "Red Moon" inneholder foruten en Frode Forsmo på sitt mest sakrale også ypperlige sammensmeltinger mellom keyboard og gitar. "Pendulum" og "Vagrant God" utpeker seg snart som en av mine personlige favoritter, hvor orientalsk-inspirert gitarspill med et innbitt sørgelig preg hører til blant hovedingrediensene hos sistnevnte.

Tittellåtens åpningsriff kunne riktignok vært hentet fra et Minas Tirith-album, men idet vokal og strykere setter inn hører man med det samme at dette er et umiskjennelig Funeral-produkt. "From These Wounds" er alt i alt en imponerende jevn plate med knallpartier som venter på å bli oppdaget i hver eneste låt.

Funeral ble forøvrig utsatt for nok en tragedie da også gitaristen Christian Loos ble funnet død i november. Heldigvis har de gjenværende bandmedlemmene bestemt seg for å fortsette til tross for tapet, og sjansene er derfor store for at mer kvalitetsdoom under Funeral-merkelappen vil dukke opp i fremtida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno Festival 2006: Dag 2

(18.04.06) (Oslo/PULS): Denne langfredagen bød på konserten de fleste hadde ventet på siden selveste Emperor skulle i ilden som siste band ut. Men dette var slett ikke den eneste høydaren som ventet. Doomveteranene Funeral stilte med ferskt materiale, Susperia viste seg fram med festivalens heftigste pyroshow, mens Endstille sto for dagens dose med tysk black metal og tilhørende liksminke.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.