Funeral: From These Wounds

Fire år etter bassist Einar Fredriksens tragiske dødsfall, gjenoppstod Funeral fra asken. I fjor var jeg fornøyd tilskuer til bandets glimrende opptreden på Inferno-festivalen, og i desember samme år var endelig comeback-plata klar. Og for et comeback den representerer!


Jeg er glad i doom metal, men må innrømme at Funeral aldri har vært blant mine største favoritter. Hovedgrunnene til dette har vært uheldig overforbruk av synth (la meg presisere at jeg ikke er noen motstander av instrumentet i utgangspunktet), og fager, men så altfor lys kvinnevokal som aldri har lytt så godt i mine ører. Selv foretrekker jeg doom metal med et råere og hardere uttrykk. På grunn av dette er det selvfølgelig ekstra gledelig å høre at Funeral har finjustert oppskriften siden sist. Nå fronter selveste Frode Forsmo (Minas Tirith) bandet, og synthen mikses med omhu inn i det dystre musikalske landskapet.

Låtene er langtrukne og seige. Ikke en eneste klokker heller inn under seks minutter. Den kvernende og intense "Red Moon" inneholder foruten en Frode Forsmo på sitt mest sakrale også ypperlige sammensmeltinger mellom keyboard og gitar. "Pendulum" og "Vagrant God" utpeker seg snart som en av mine personlige favoritter, hvor orientalsk-inspirert gitarspill med et innbitt sørgelig preg hører til blant hovedingrediensene hos sistnevnte.

Tittellåtens åpningsriff kunne riktignok vært hentet fra et Minas Tirith-album, men idet vokal og strykere setter inn hører man med det samme at dette er et umiskjennelig Funeral-produkt. "From These Wounds" er alt i alt en imponerende jevn plate med knallpartier som venter på å bli oppdaget i hver eneste låt.

Funeral ble forøvrig utsatt for nok en tragedie da også gitaristen Christian Loos ble funnet død i november. Heldigvis har de gjenværende bandmedlemmene bestemt seg for å fortsette til tross for tapet, og sjansene er derfor store for at mer kvalitetsdoom under Funeral-merkelappen vil dukke opp i fremtida.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Inferno Festival 2006: Dag 2

(18.04.06) (Oslo/PULS): Denne langfredagen bød på konserten de fleste hadde ventet på siden selveste Emperor skulle i ilden som siste band ut. Men dette var slett ikke den eneste høydaren som ventet. Doomveteranene Funeral stilte med ferskt materiale, Susperia viste seg fram med festivalens heftigste pyroshow, mens Endstille sto for dagens dose med tysk black metal og tilhørende liksminke.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.