The Lionheart Brothers: Dizzy Kiss

Dette er tida for å ta den igjen: Lille speil på veggen der, hvem er coolest i verden her? Andre-albumet fra The Lionheart Brothers er sensasjonelt bra!


De har hovedbase i Silence the Foe og Serena Maneesh, men henter også krefter fra Big Bang, Jaga Jazzist og Cato Salsa Experience. Sånn sett er det ikke overraskende at de kommer opp med ei fin skive, men dette... overgår alle mulige forventninger.

Det er fire år siden de langspill-debuterte (og det er har kommet en EP i mellomtida), men det er nå det gjelder. Om de ikke får sitt gjennombrudd på den store indie-scenen med dette albumet - ja, så får de det aldri.

Sjangermessig befinner The Lionheart Brothers seg et sted mellom The Beach Boys og Oasis. Det betyr glitrende låter, og ikke minst koring henta fra Himmelen.

Dette er pop, utstyrt med stikkende rock-hoggtenner. The Lionheart Brothers spiller rock slik Motorpsycho spiller pop. Formelen er den som ble utforma av Muhammed Ali: Fly like a butterfly, sting like a bee.

Stol på meg, for denne gangen er det motsatt: Believe the hype.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et godkjent førjulshvileskjær fra The Lionheart Brothers

(01.12.07) (Trondheim/PULS): Året 2007 ble The Lionheart Brothers' store gjennombruddsår her hjemme. Etter at de slapp albumet Dizzy Kiss tilbake i januar, har bandet blitt pekt ut som «det neste store». Når de nå planlegger plateslipp og miniturné også i England, peker samtlige tomler opp for Løvehjertene. Dette til tross: På Blæst denne kvelden var det like før oppvarmerne toppet hovedattraksjonen.


The Lionheart Brothers: Colour Contrast Context ep

(24.08.04) The Lionheart Brothers var tydelig inspirert av My Bloody Valentine på det lovende debutalbumet. Nå har de snørt på seg sjumilsstøvlene, og fremstår som et spennende popeventyr. "Colour Contrast Context" viser et band med et eget uttrykk, et band som har modnet mye siden sist.


Mektig og sterk hjerterock

(02.02.04) (Bergen/PULS): Lionheart Brothers. Det de leverer på scenen grenser til det fantastiske. De spiller shoegazerrock av ypperste sort, og klarer å overføre magien fra skive til scene. Merk deg Lionheart Brothers først som sist.


The Lionheart Brothers: White Angel Black Apple

(10.03.03) The Lionheart Brothers er bandet som er mest kjent for å ikke ha fått spille på by:Larm. På debutalbumet "White Angel Black Apple" får du møte et modig band, som absolutt kan bli et navn i engere kretser med tiden.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.