The Lionheart Brothers: Dizzy Kiss

Dette er tida for å ta den igjen: Lille speil på veggen der, hvem er coolest i verden her? Andre-albumet fra The Lionheart Brothers er sensasjonelt bra!


De har hovedbase i Silence the Foe og Serena Maneesh, men henter også krefter fra Big Bang, Jaga Jazzist og Cato Salsa Experience. Sånn sett er det ikke overraskende at de kommer opp med ei fin skive, men dette... overgår alle mulige forventninger.

Det er fire år siden de langspill-debuterte (og det er har kommet en EP i mellomtida), men det er nå det gjelder. Om de ikke får sitt gjennombrudd på den store indie-scenen med dette albumet - ja, så får de det aldri.

Sjangermessig befinner The Lionheart Brothers seg et sted mellom The Beach Boys og Oasis. Det betyr glitrende låter, og ikke minst koring henta fra Himmelen.

Dette er pop, utstyrt med stikkende rock-hoggtenner. The Lionheart Brothers spiller rock slik Motorpsycho spiller pop. Formelen er den som ble utforma av Muhammed Ali: Fly like a butterfly, sting like a bee.

Stol på meg, for denne gangen er det motsatt: Believe the hype.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et godkjent førjulshvileskjær fra The Lionheart Brothers

(01.12.07) (Trondheim/PULS): Året 2007 ble The Lionheart Brothers' store gjennombruddsår her hjemme. Etter at de slapp albumet Dizzy Kiss tilbake i januar, har bandet blitt pekt ut som «det neste store». Når de nå planlegger plateslipp og miniturné også i England, peker samtlige tomler opp for Løvehjertene. Dette til tross: På Blæst denne kvelden var det like før oppvarmerne toppet hovedattraksjonen.


The Lionheart Brothers: Colour Contrast Context ep

(24.08.04) The Lionheart Brothers var tydelig inspirert av My Bloody Valentine på det lovende debutalbumet. Nå har de snørt på seg sjumilsstøvlene, og fremstår som et spennende popeventyr. "Colour Contrast Context" viser et band med et eget uttrykk, et band som har modnet mye siden sist.


Mektig og sterk hjerterock

(02.02.04) (Bergen/PULS): Lionheart Brothers. Det de leverer på scenen grenser til det fantastiske. De spiller shoegazerrock av ypperste sort, og klarer å overføre magien fra skive til scene. Merk deg Lionheart Brothers først som sist.


The Lionheart Brothers: White Angel Black Apple

(10.03.03) The Lionheart Brothers er bandet som er mest kjent for å ikke ha fått spille på by:Larm. På debutalbumet "White Angel Black Apple" får du møte et modig band, som absolutt kan bli et navn i engere kretser med tiden.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.