The Lionheart Brothers: Dizzy Kiss
Dette er tida for å ta den igjen: Lille speil på veggen der, hvem er coolest i verden her? Andre-albumet fra The Lionheart Brothers er sensasjonelt bra!
De har hovedbase i Silence the Foe og Serena Maneesh, men henter også krefter fra Big Bang, Jaga Jazzist og Cato Salsa Experience. Sånn sett er det ikke overraskende at de kommer opp med ei fin skive, men dette... overgår alle mulige forventninger.
Det er fire år siden de langspill-debuterte (og det er har kommet en EP i mellomtida), men det er nå det gjelder. Om de ikke får sitt gjennombrudd på den store indie-scenen med dette albumet - ja, så får de det aldri.
Sjangermessig befinner The Lionheart Brothers seg et sted mellom The Beach Boys og Oasis. Det betyr glitrende låter, og ikke minst koring henta fra Himmelen.
Dette er pop, utstyrt med stikkende rock-hoggtenner. The Lionheart Brothers spiller rock slik Motorpsycho spiller pop. Formelen er den som ble utforma av Muhammed Ali: Fly like a butterfly, sting like a bee.
Stol på meg, for denne gangen er det motsatt: Believe the hype.
Del på Facebook | Del på Bluesky