The Lemonheads: Inadvent hyggestund

(Oslo/PULS): Året var 1996, Lemonheads hadde nettopp sluppet "Car Button Cloth", og Evan Dando sto på scenen på Rockefeller. Så, i et intervju med norsk radio sa han at Lemonheads var et altfor barnslig band å drive med etter at han var fyllt 30. Så ble alt stille. Ti år etter er Dando tilbake.


The Lemonheads / /


Det er ennå igjen noen måneder til Evan Dando fyller 40, men lite eller ingenting er forandret i forhold til utseende, låtskriving eller generell fremtoning av den gamle indy-helten.

Den drøye times lange konserten på Rockefeller viste også en Dando som en like tilsynelatende uinteressert frontfigur som knapt avsluttet en låt før neste var i gang, akkurat som før. I tillegg til et par "thank you!" var åpningshilsningen "Hi...Happy Halloween" det eneste han sa.


VESS RUTHENBERG: Lemonheads' nåværende bassist. Foto: Odd Inge Rand.

Det som reddet kvelden var en solid gjennomgang av Lemonheads' finfine katalog, med hovedvekt på It's A Shame About Ray, Come On Feel, Car Button Cloth og årets comeback The Lemonheads. 13 år gamle "Down About It" ble starten på en nostalgisk 90-tallsreise, og han inkluderte de fleste gullkornene underveis.

I tillegg til Evan Dando var det et nedstrippet band, med kun en bassist og en trommeslager på laget. Trioen leverte likevel bra med lyd, og Dandos gitar overdøvde hans egne vokal i et veldig rocka lydbilde. "Confetti", "The Great Big No", "Bit Part" og de nye "Black Gown" og "Become The Enemy" rocket voldsomt, mens "Baby's Home" og "Hospital" ble mer av den fornøyelige sorten.


EVAN DANDO: Minimal kommunikasjon. Foto: Odd Inge Rand.

Et heseblesende akustisk sett mot slutten ble alt for stressa, med halshogde versjoner av blant andre "The Outdoor Type" og "Into My Arms". Her kunne Dando virkelig skapt magi med hans brilliante låtskriverkunst. I stedet ble det 7-8 låter i løpet av drøye 10 minutter som gikk inn i hverandre til en medley som ikke mange klarte å følge med på.

Før folk visste ordet av det dro Dando gitarkabelen ut og forsvant av scenen uten et ord da den akustiske delen var over. Litt sjokkskadet til tross, Rockefeller-publikumet fikk et bunnsolid ekstranummersett med "It's About Time", "If I Could Talk I'd Tell You" og "Rudderless" før trioen forsvant for godt.


THE LEMONHEADS: Anno 2006. Foto: Odd Inge Rand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Øyafestival Dag 3: Fortsatt sola som vant

(15.08.04) Sola brente oss nesten ihjel på lørdag. Men takket være pilsen, og til tross for band som Euroboys, kan vi melde om en verdig avslutning på årets Øyafestival.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.