The Lemonheads: Inadvent hyggestund

(Oslo/PULS): Året var 1996, Lemonheads hadde nettopp sluppet "Car Button Cloth", og Evan Dando sto på scenen på Rockefeller. Så, i et intervju med norsk radio sa han at Lemonheads var et altfor barnslig band å drive med etter at han var fyllt 30. Så ble alt stille. Ti år etter er Dando tilbake.


The Lemonheads / /


Det er ennå igjen noen måneder til Evan Dando fyller 40, men lite eller ingenting er forandret i forhold til utseende, låtskriving eller generell fremtoning av den gamle indy-helten.

Den drøye times lange konserten på Rockefeller viste også en Dando som en like tilsynelatende uinteressert frontfigur som knapt avsluttet en låt før neste var i gang, akkurat som før. I tillegg til et par "thank you!" var åpningshilsningen "Hi...Happy Halloween" det eneste han sa.


VESS RUTHENBERG: Lemonheads' nåværende bassist. Foto: Odd Inge Rand.

Det som reddet kvelden var en solid gjennomgang av Lemonheads' finfine katalog, med hovedvekt på It's A Shame About Ray, Come On Feel, Car Button Cloth og årets comeback The Lemonheads. 13 år gamle "Down About It" ble starten på en nostalgisk 90-tallsreise, og han inkluderte de fleste gullkornene underveis.

I tillegg til Evan Dando var det et nedstrippet band, med kun en bassist og en trommeslager på laget. Trioen leverte likevel bra med lyd, og Dandos gitar overdøvde hans egne vokal i et veldig rocka lydbilde. "Confetti", "The Great Big No", "Bit Part" og de nye "Black Gown" og "Become The Enemy" rocket voldsomt, mens "Baby's Home" og "Hospital" ble mer av den fornøyelige sorten.


EVAN DANDO: Minimal kommunikasjon. Foto: Odd Inge Rand.

Et heseblesende akustisk sett mot slutten ble alt for stressa, med halshogde versjoner av blant andre "The Outdoor Type" og "Into My Arms". Her kunne Dando virkelig skapt magi med hans brilliante låtskriverkunst. I stedet ble det 7-8 låter i løpet av drøye 10 minutter som gikk inn i hverandre til en medley som ikke mange klarte å følge med på.

Før folk visste ordet av det dro Dando gitarkabelen ut og forsvant av scenen uten et ord da den akustiske delen var over. Litt sjokkskadet til tross, Rockefeller-publikumet fikk et bunnsolid ekstranummersett med "It's About Time", "If I Could Talk I'd Tell You" og "Rudderless" før trioen forsvant for godt.


THE LEMONHEADS: Anno 2006. Foto: Odd Inge Rand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Øyafestival Dag 3: Fortsatt sola som vant

(15.08.04) Sola brente oss nesten ihjel på lørdag. Men takket være pilsen, og til tross for band som Euroboys, kan vi melde om en verdig avslutning på årets Øyafestival.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.