The Lemonheads: Inadvent hyggestund

(Oslo/PULS): Året var 1996, Lemonheads hadde nettopp sluppet "Car Button Cloth", og Evan Dando sto på scenen på Rockefeller. Så, i et intervju med norsk radio sa han at Lemonheads var et altfor barnslig band å drive med etter at han var fyllt 30. Så ble alt stille. Ti år etter er Dando tilbake.


The Lemonheads / /


Det er ennå igjen noen måneder til Evan Dando fyller 40, men lite eller ingenting er forandret i forhold til utseende, låtskriving eller generell fremtoning av den gamle indy-helten.

Den drøye times lange konserten på Rockefeller viste også en Dando som en like tilsynelatende uinteressert frontfigur som knapt avsluttet en låt før neste var i gang, akkurat som før. I tillegg til et par "thank you!" var åpningshilsningen "Hi...Happy Halloween" det eneste han sa.


VESS RUTHENBERG: Lemonheads' nåværende bassist. Foto: Odd Inge Rand.

Det som reddet kvelden var en solid gjennomgang av Lemonheads' finfine katalog, med hovedvekt på It's A Shame About Ray, Come On Feel, Car Button Cloth og årets comeback The Lemonheads. 13 år gamle "Down About It" ble starten på en nostalgisk 90-tallsreise, og han inkluderte de fleste gullkornene underveis.

I tillegg til Evan Dando var det et nedstrippet band, med kun en bassist og en trommeslager på laget. Trioen leverte likevel bra med lyd, og Dandos gitar overdøvde hans egne vokal i et veldig rocka lydbilde. "Confetti", "The Great Big No", "Bit Part" og de nye "Black Gown" og "Become The Enemy" rocket voldsomt, mens "Baby's Home" og "Hospital" ble mer av den fornøyelige sorten.


EVAN DANDO: Minimal kommunikasjon. Foto: Odd Inge Rand.

Et heseblesende akustisk sett mot slutten ble alt for stressa, med halshogde versjoner av blant andre "The Outdoor Type" og "Into My Arms". Her kunne Dando virkelig skapt magi med hans brilliante låtskriverkunst. I stedet ble det 7-8 låter i løpet av drøye 10 minutter som gikk inn i hverandre til en medley som ikke mange klarte å følge med på.

Før folk visste ordet av det dro Dando gitarkabelen ut og forsvant av scenen uten et ord da den akustiske delen var over. Litt sjokkskadet til tross, Rockefeller-publikumet fikk et bunnsolid ekstranummersett med "It's About Time", "If I Could Talk I'd Tell You" og "Rudderless" før trioen forsvant for godt.


THE LEMONHEADS: Anno 2006. Foto: Odd Inge Rand.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


Øyafestival Dag 3: Fortsatt sola som vant

(15.08.04) Sola brente oss nesten ihjel på lørdag. Men takket være pilsen, og til tross for band som Euroboys, kan vi melde om en verdig avslutning på årets Øyafestival.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.