Quart 2006: dag 3

(Kristiansand/PULS): Som eneste festival i Skandinavia, spilte Depeche Mode på Quart på torsdag. En ellers litt lunken dag blei avsluttet med en fest av en konsert.

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 07.07.06

Jeg har sett Depeche Mode de siste to gangene de har spilt i Oslo Spektrum. Da har Dave Gahan vært i humør, men det kommer ikke opp mot denne kvelden. Og en Dave Gahan i godt humør betyr mye liv på scenen. Depeche Mode klarer lett å få med publikum på en reise gjennom hele deres 25 år lange karriere. De har knapt spilt flere hiter i løpet av en konsert siden turneen etter ”Singles 86-98”.

Å spille kjente sanger er ikke alltid ensbetydende med en god konsert. Jeg har sett nok av eksempler på artister som lirer av seg låt etter låt uten å gi noe ekstra. Flotte omgivelser, god lyd, et massivt lysshow og et interessert publikum hjelper på, men det er bandet som gjør jobben.

Jeg har lest Bergens Tidende kalle Depeche Mode en dinosaur: Stor og voldsom, men av en utdøende rase. Tatt i betraktning av at de i fjor ga ut sitt beste album på ti år, ville jeg heller brukt den beskrivelsen på U2. De nyeste singlene har også festet seg blant publikum og fikk like god mottagelse som gamle slagere.

Depeche Mode er også i høyeste grad et vitalt liveband. Selv ikke de gamle låtene høres utdaterte ut. Bandet klarer med mer hell enn sine kopister å oppdatere sitt 80-talls new romantic-uttrykk til et moderne lydbilde. Popgeniet Martin Gore har skrevet en rekke klassiske låter. Ikke alle fikk plass i løpet av konserten, men mot slutten kom flere av største hitene med predikerende Dave på ”Personal Jesus”, nydelige ”Enjoy The Silence” og en ”Never Let Me Down Again” preget av allsang.

Depeche Mode er fortsatt sjefene i synthpopen. Jeg regner ikke med at dette er det siste vi hører fra dem, for det var gøy å se så gamle artister få frem guttene i seg og gi sørlandet en fest av en konsert.

Settliste:

A Pain That I’m Used To/ Question Of Time/Suffer Well/ Precious/ Walking In My Shoes/ Stripped/ Home/ John The Revelator/ I Feel You/ Behind The Wheel/ World In My Eyes/ Personal Jesus/ Enjoy The Silence

Ekstra: Leave In Silence (akustisk)/ Photographic/ Never Let Me Down Again

Tommy Lund-Pettersen





























Del på Facebook | Del på Bluesky

Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.

Lydverket sutrer

(06.07.06) Lydverket i NRK får ikke lov å ta opp lyd og bilder fra konsertene til Tool og Mira Craig under Quarten. Wow – what’s new?

Quart 2006: dag 1

(05.07.06) (Kristiansand/PULS): Grunnet en heftig flyttesjau og en sliten Roskilde-skribent, ble det en sen Quart-åpning for PULS` utsendte. Likevel fikk man med seg et par konserter fra et solfylt sørland, og det var en klubbkonsert som ble kveldens høydepunkt.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.