Quart 2006: dag 3

(Kristiansand/PULS): Som eneste festival i Skandinavia, spilte Depeche Mode på Quart på torsdag. En ellers litt lunken dag blei avsluttet med en fest av en konsert.


/ /


Jeg har sett Depeche Mode de siste to gangene de har spilt i Oslo Spektrum. Da har Dave Gahan vært i humør, men det kommer ikke opp mot denne kvelden. Og en Dave Gahan i godt humør betyr mye liv på scenen. Depeche Mode klarer lett å få med publikum på en reise gjennom hele deres 25 år lange karriere. De har knapt spilt flere hiter i løpet av en konsert siden turneen etter ”Singles 86-98”.

Å spille kjente sanger er ikke alltid ensbetydende med en god konsert. Jeg har sett nok av eksempler på artister som lirer av seg låt etter låt uten å gi noe ekstra. Flotte omgivelser, god lyd, et massivt lysshow og et interessert publikum hjelper på, men det er bandet som gjør jobben.

Jeg har lest Bergens Tidende kalle Depeche Mode en dinosaur: Stor og voldsom, men av en utdøende rase. Tatt i betraktning av at de i fjor ga ut sitt beste album på ti år, ville jeg heller brukt den beskrivelsen på U2. De nyeste singlene har også festet seg blant publikum og fikk like god mottagelse som gamle slagere.

Depeche Mode er også i høyeste grad et vitalt liveband. Selv ikke de gamle låtene høres utdaterte ut. Bandet klarer med mer hell enn sine kopister å oppdatere sitt 80-talls new romantic-uttrykk til et moderne lydbilde. Popgeniet Martin Gore har skrevet en rekke klassiske låter. Ikke alle fikk plass i løpet av konserten, men mot slutten kom flere av største hitene med predikerende Dave”Personal Jesus”, nydelige ”Enjoy The Silence” og en ”Never Let Me Down Again” preget av allsang.

Depeche Mode er fortsatt sjefene i synthpopen. Jeg regner ikke med at dette er det siste vi hører fra dem, for det var gøy å se så gamle artister få frem guttene i seg og gi sørlandet en fest av en konsert.

Settliste:

A Pain That I’m Used To/ Question Of Time/Suffer Well/ Precious/ Walking In My Shoes/ Stripped/ Home/ John The Revelator/ I Feel You/ Behind The Wheel/ World In My Eyes/ Personal Jesus/ Enjoy The Silence

Ekstra: Leave In Silence (akustisk)/ Photographic/ Never Let Me Down Again

Tommy Lund-Pettersen






























Del på Facebook | Del på Bluesky

Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Lydverket sutrer

(06.07.06) Lydverket i NRK får ikke lov å ta opp lyd og bilder fra konsertene til Tool og Mira Craig under Quarten. Wow – what’s new?


Quart 2006: dag 1

(05.07.06) (Kristiansand/PULS): Grunnet en heftig flyttesjau og en sliten Roskilde-skribent, ble det en sen Quart-åpning for PULS` utsendte. Likevel fikk man med seg et par konserter fra et solfylt sørland, og det var en klubbkonsert som ble kveldens høydepunkt.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.