Quart 2006: dag 3

(Kristiansand/PULS): Som eneste festival i Skandinavia, spilte Depeche Mode på Quart på torsdag. En ellers litt lunken dag blei avsluttet med en fest av en konsert.


/ /


Jeg har sett Depeche Mode de siste to gangene de har spilt i Oslo Spektrum. Da har Dave Gahan vært i humør, men det kommer ikke opp mot denne kvelden. Og en Dave Gahan i godt humør betyr mye liv på scenen. Depeche Mode klarer lett å få med publikum på en reise gjennom hele deres 25 år lange karriere. De har knapt spilt flere hiter i løpet av en konsert siden turneen etter ”Singles 86-98”.

Å spille kjente sanger er ikke alltid ensbetydende med en god konsert. Jeg har sett nok av eksempler på artister som lirer av seg låt etter låt uten å gi noe ekstra. Flotte omgivelser, god lyd, et massivt lysshow og et interessert publikum hjelper på, men det er bandet som gjør jobben.

Jeg har lest Bergens Tidende kalle Depeche Mode en dinosaur: Stor og voldsom, men av en utdøende rase. Tatt i betraktning av at de i fjor ga ut sitt beste album på ti år, ville jeg heller brukt den beskrivelsen på U2. De nyeste singlene har også festet seg blant publikum og fikk like god mottagelse som gamle slagere.

Depeche Mode er også i høyeste grad et vitalt liveband. Selv ikke de gamle låtene høres utdaterte ut. Bandet klarer med mer hell enn sine kopister å oppdatere sitt 80-talls new romantic-uttrykk til et moderne lydbilde. Popgeniet Martin Gore har skrevet en rekke klassiske låter. Ikke alle fikk plass i løpet av konserten, men mot slutten kom flere av største hitene med predikerende Dave”Personal Jesus”, nydelige ”Enjoy The Silence” og en ”Never Let Me Down Again” preget av allsang.

Depeche Mode er fortsatt sjefene i synthpopen. Jeg regner ikke med at dette er det siste vi hører fra dem, for det var gøy å se så gamle artister få frem guttene i seg og gi sørlandet en fest av en konsert.

Settliste:

A Pain That I’m Used To/ Question Of Time/Suffer Well/ Precious/ Walking In My Shoes/ Stripped/ Home/ John The Revelator/ I Feel You/ Behind The Wheel/ World In My Eyes/ Personal Jesus/ Enjoy The Silence

Ekstra: Leave In Silence (akustisk)/ Photographic/ Never Let Me Down Again

Tommy Lund-Pettersen






























Del på Facebook | Del på Bluesky

Quart 2006: dag 4

(08.07.06) (Kristiansand/PULS): Fantastiske mørkemenn, berusende briter og en sprudlende herlig Marit Larsen var gårsdagens beholdning under Quart Festivalen. Vi holdt oss innendørs i går, og det hele skjedde i Hallen.


Lydverket sutrer

(06.07.06) Lydverket i NRK får ikke lov å ta opp lyd og bilder fra konsertene til Tool og Mira Craig under Quarten. Wow – what’s new?


Quart 2006: dag 1

(05.07.06) (Kristiansand/PULS): Grunnet en heftig flyttesjau og en sliten Roskilde-skribent, ble det en sen Quart-åpning for PULS` utsendte. Likevel fikk man med seg et par konserter fra et solfylt sørland, og det var en klubbkonsert som ble kveldens høydepunkt.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.