Sencirow: Perception Of Fear

Dette er debutalbumet til det tyske power metal bandet Sencirow som skryter av å være nykommere som vet nøyaktig hvor de skal! Selvfølgelig gjør de det. Dusinvis av band har allerede gått i forveien.


Et gigantisk blålig øye preger coveret til denne skiva som har fått tittelen "Perception Of Fear". Låtmaterialet er allikevel langt ifra så mørkt som illustrasjonsbildet gir uttrykk for. Sencirow byr på ren power metal med små innslag av dus thrash og heavy metal. Lystig og irriterende energisk.

Spennende er det ikke. Sencirow er langt ifra det første bandet som prøver seg på denne typen power metal, og det er skremmende lite originalitet å spore på dette albumet. Selv om bandet titulerer seg selv som nykommere i presseskrivet, har de holdt på siden 1996. "Perception Of Fear" er dog det første som har blitt utgitt gjennom et plateselskap. De høstet nemlig gode kritikker for sine selvproduserte skiver, og ble innhentet av AFM Records på grunnlag av dem.

Musikalsk sett ser de blant annet ut til å være inspirert av band i samme gate som Dragonforce, uten helt å klatre opp på det samme tekniske nivået. Spesielt tydelig blir likheten i låter som "Connection Of Evil" og "Burn It Down". Det er ikke dermed sagt at disse karene håndterer sine instrumenter dårlig. Neida, bandmedlemmene klarer seg bra, og det er for en gangs skyld godt å høre power metal strippet for synth. Men må det virkelig låte så forferdelig ordinært?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fem nye band klare for Øyafestivalen

(02.02.04) Tilsammen femten band er nå offentliggjort til sommerens Øyafestival. I dag slapp festivalledelsen fem nye navn.


Grei førstedag på Øya

(10.08.02) (Oslo/PULS): Øyafestivalen har ikke akkurat vært bortskjemt med godvær i sin levetid. Ingen som var tilstede i fjor har vel glemt kanonkulehaggelet som bombaderte åpningsdagen dengang. Årets festival derimot, kunne bade seg i sol, samt by på en del bra musikk på fredagen.


Klart for Øyafestivalen

(07.08.02) I kveld sparkes årets Øyafestival i gang, med et velsmakende vorspiel på Betong. På menyen står Madrugada, Ai Phoenix og Serena Maneesh. Men du skal være rask på labben for å få tak i billetter, da dette evenementet begynner å nærme seg utsolgt. Det begynner også å skorte på dagspass for festivaldagene fredag og lørdag.


Øyafestivalen, lørdag

(18.06.00) Arrangørene erklærte allerede tidlig lørdag kveld Dag I som braksuksess, med over 2.000 betalende og god-vibba stemning på øyriket utafor Sandvika. Da var Gluecifer akkurat ferdige på scenen og storskjermen med fotballkampen England-Tyskland slått på.


Øya-festivalen tar form

(11.04.00) So What! i Grensen arrangerer også i år Øya-festivalen, etter et relativt vellykka arrangement i fjor. Nå er festivalen imidlertid utvida til to dager (17-18. juni), og de første navnene er klare.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.