Sencirow: Perception Of Fear

Dette er debutalbumet til det tyske power metal bandet Sencirow som skryter av å være nykommere som vet nøyaktig hvor de skal! Selvfølgelig gjør de det. Dusinvis av band har allerede gått i forveien.


Et gigantisk blålig øye preger coveret til denne skiva som har fått tittelen "Perception Of Fear". Låtmaterialet er allikevel langt ifra så mørkt som illustrasjonsbildet gir uttrykk for. Sencirow byr på ren power metal med små innslag av dus thrash og heavy metal. Lystig og irriterende energisk.

Spennende er det ikke. Sencirow er langt ifra det første bandet som prøver seg på denne typen power metal, og det er skremmende lite originalitet å spore på dette albumet. Selv om bandet titulerer seg selv som nykommere i presseskrivet, har de holdt på siden 1996. "Perception Of Fear" er dog det første som har blitt utgitt gjennom et plateselskap. De høstet nemlig gode kritikker for sine selvproduserte skiver, og ble innhentet av AFM Records på grunnlag av dem.

Musikalsk sett ser de blant annet ut til å være inspirert av band i samme gate som Dragonforce, uten helt å klatre opp på det samme tekniske nivået. Spesielt tydelig blir likheten i låter som "Connection Of Evil" og "Burn It Down". Det er ikke dermed sagt at disse karene håndterer sine instrumenter dårlig. Neida, bandmedlemmene klarer seg bra, og det er for en gangs skyld godt å høre power metal strippet for synth. Men må det virkelig låte så forferdelig ordinært?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Fem nye band klare for Øyafestivalen

(02.02.04) Tilsammen femten band er nå offentliggjort til sommerens Øyafestival. I dag slapp festivalledelsen fem nye navn.


Grei førstedag på Øya

(10.08.02) (Oslo/PULS): Øyafestivalen har ikke akkurat vært bortskjemt med godvær i sin levetid. Ingen som var tilstede i fjor har vel glemt kanonkulehaggelet som bombaderte åpningsdagen dengang. Årets festival derimot, kunne bade seg i sol, samt by på en del bra musikk på fredagen.


Klart for Øyafestivalen

(07.08.02) I kveld sparkes årets Øyafestival i gang, med et velsmakende vorspiel på Betong. På menyen står Madrugada, Ai Phoenix og Serena Maneesh. Men du skal være rask på labben for å få tak i billetter, da dette evenementet begynner å nærme seg utsolgt. Det begynner også å skorte på dagspass for festivaldagene fredag og lørdag.


Øyafestivalen, lørdag

(18.06.00) Arrangørene erklærte allerede tidlig lørdag kveld Dag I som braksuksess, med over 2.000 betalende og god-vibba stemning på øyriket utafor Sandvika. Da var Gluecifer akkurat ferdige på scenen og storskjermen med fotballkampen England-Tyskland slått på.


Øya-festivalen tar form

(11.04.00) So What! i Grensen arrangerer også i år Øya-festivalen, etter et relativt vellykka arrangement i fjor. Nå er festivalen imidlertid utvida til to dager (17-18. juni), og de første navnene er klare.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.