Vreid: Pitch Black Brigade

Det har gått to år siden Vreids album "Kraft" kom ut. Debuten ble møtt med jevnt over god kritikk, og nå er oppfølgeren her. Stilmessig fortsetter bandet i samme gate. Det handler fremdeles om black/thrash.


"Kraft" var et sterkt album, men jeg har alltid følt at noe manglet. Jeg var derfor svært spent på å høre om låtmaterialet hadde blitt enda kvassere denne gang. "Pitch Black Brigade" er først og fremst en direkte videreutvikling av den forrige skiva. De samme ingrediensene er tilstede, men sammensetningen smaker enda bedre denne gangen. Her er endelig knallåtene som debuten til en viss grad manglet.

"Då Draumen Rakna" er en fet og energisk åpningslåt, men det er ikke før den viker plassen for den fengende "Left To Hate" at det virkelig tar av. Drivet er upåklagelig, de buldrende trommene er kraftige og riffene sitter nøyaktig der de skal. En udiskutabel favoritt. "Pitch Black" er en låt av samme kaliber med et drønnende groove som er et hvert black/thrash-band verdig. Temposkiftene er nøyaktig riktig plassert og riffovergangene sitter som støpt. "The Red Smell" har sterke paralleller til Windir med enkelte melodiøse og nedtonede partier som bryter opp den i utgangspunktet brutale black metal låta.

"Hengebjørka" er platas lengste spor, og kan på flere måter sies å være dette albumets svar på "Kraft"s ambiente innslag i form av låta "Helvete". Selv finner jeg "Hengebjørka" noe malplassert, selv om den utgjør et ålreit ”pauseinnslag”. Det skal sies at den endrer form etter et par minutter, og at det igjen er ekstremmetallen som tar over, men jeg klarer fremdeles ikke helt å svelge introen. "Our Battle" er igjen en thrasha sak av den fengende sorten med velplasserte riff og godt driv. "Hang' Em All" er en kjapp og aggressiv låt, men ikke et av platas beste spor. Avslutningslåta "Eit Kapittel For Seg Sjølv" greier jeg heller ikke helt å kicke på.

Dette er en klar forbedring fra sist, og jeg håper Vreid fortsetter slik. Dersom kvalitetskurven stadig øker i samme retning, har vi mye å se frem til fra denne kanten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Svartmetall? Sognametall!

(26.02.26) Jeg synes det er utrolig kult med artister som fortsatt lager ordentlige musikkvideoer. Denne videoen er en slags novellefilm.


Vreid: Kraft

(03.11.04) Det er ikke å komme utenom at Vreid må tåle å bli sammenlignet med Windir, når man tar i betraktning at bandet består av hele tre medlemmer fra det oppløste bandet. Men de som hadde regnet med at de ville bli ett rent plagiatband som pløyer i sine vante spor, må tro om igjen


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.