Vreid: Pitch Black Brigade

Det har gått to år siden Vreids album "Kraft" kom ut. Debuten ble møtt med jevnt over god kritikk, og nå er oppfølgeren her. Stilmessig fortsetter bandet i samme gate. Det handler fremdeles om black/thrash.


"Kraft" var et sterkt album, men jeg har alltid følt at noe manglet. Jeg var derfor svært spent på å høre om låtmaterialet hadde blitt enda kvassere denne gang. "Pitch Black Brigade" er først og fremst en direkte videreutvikling av den forrige skiva. De samme ingrediensene er tilstede, men sammensetningen smaker enda bedre denne gangen. Her er endelig knallåtene som debuten til en viss grad manglet.

"Då Draumen Rakna" er en fet og energisk åpningslåt, men det er ikke før den viker plassen for den fengende "Left To Hate" at det virkelig tar av. Drivet er upåklagelig, de buldrende trommene er kraftige og riffene sitter nøyaktig der de skal. En udiskutabel favoritt. "Pitch Black" er en låt av samme kaliber med et drønnende groove som er et hvert black/thrash-band verdig. Temposkiftene er nøyaktig riktig plassert og riffovergangene sitter som støpt. "The Red Smell" har sterke paralleller til Windir med enkelte melodiøse og nedtonede partier som bryter opp den i utgangspunktet brutale black metal låta.

"Hengebjørka" er platas lengste spor, og kan på flere måter sies å være dette albumets svar på "Kraft"s ambiente innslag i form av låta "Helvete". Selv finner jeg "Hengebjørka" noe malplassert, selv om den utgjør et ålreit ”pauseinnslag”. Det skal sies at den endrer form etter et par minutter, og at det igjen er ekstremmetallen som tar over, men jeg klarer fremdeles ikke helt å svelge introen. "Our Battle" er igjen en thrasha sak av den fengende sorten med velplasserte riff og godt driv. "Hang' Em All" er en kjapp og aggressiv låt, men ikke et av platas beste spor. Avslutningslåta "Eit Kapittel For Seg Sjølv" greier jeg heller ikke helt å kicke på.

Dette er en klar forbedring fra sist, og jeg håper Vreid fortsetter slik. Dersom kvalitetskurven stadig øker i samme retning, har vi mye å se frem til fra denne kanten.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vreid: Kraft

(03.11.04) Det er ikke å komme utenom at Vreid må tåle å bli sammenlignet med Windir, når man tar i betraktning at bandet består av hele tre medlemmer fra det oppløste bandet. Men de som hadde regnet med at de ville bli ett rent plagiatband som pløyer i sine vante spor, må tro om igjen


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.