Vreid: Kraft
Det er ikke å komme utenom at Vreid må tåle å bli sammenlignet med Windir, når man tar i betraktning at bandet består av hele tre medlemmer fra det oppløste bandet. Men de som hadde regnet med at de ville bli ett rent plagiatband som pløyer i sine vante spor, må tro om igjen
Vreid har fire bandmedlemmer, der Hvàll, Sture og Steingrim er kjente navn fra Windir. Sture er vokalist, som han også var under minnekonserten for Valfar tidligere i høst, og han gjør en utmerket jobb både når det gjelder ren- og ekstremvokal. Gitarspillingen på albumet er det Sture selv og Ese som tar seg av i fellesskap.
Låtene er forbausende varierte og svipper innom en mengde sjangere, som blant annet thrash, folk og black metal, før den siste låta toner ut. Enkelte partier minner kraftig om den melodiøse og fengende metallen som var selve basisen i Windir, mens mange av låtene hovedsakelig er basert på groovy og thrasha black metal.
Åpningslåta Wrath of Mine har litt av alt. Enkelte partier kjører på med full guffe, mens andre roer ned racet med laidback gitarspill og skiftende tempotakter. Vokalen ligger bakoverlent i lydbildet, og black metallen er satt i fokus. Raped by Light rocker og viderefører stafettpinnen fra det punktet der åpningssporet slapp. Helvete roer ned med langsomme elektroniske og ambiente lyder. Den tar seg opp på slutten, men er i det store og hele ett ganske kjedelig spor som forstyrrer albumflyten.
Unholy Water (kan den omhandle fyll mon tro?) flørter med thrash-elementer, og kommer greit ut av det selv om låta forblir noe anonym. Den neste låta er hovedsakelig støttet opp av melodier, og på Evig Pine gjør blandingen thrash/black seg gjeldende igjen med hovedvekt på sistnevnte. Empty er en akustisk sak med utelukkende renvokal som skiller seg ut fra det øvrige materialet, uten at den føles spesielt malplassert. Sist men ikke minst kommer "Songen Åt Fangen" som inneholder en melodi som mange vil kjenne igjen. Det irriterte meg at jeg ikke klarte å plassere den, men etter hvert demret det endelig. Melodilinjen er nemlig tatt fra "Kringsatt av Fiender", for de som drar kjensel på den tittelen.
"Kraft" er i og for seg en god skive, men den halter litt. Følelsen av fyllstoff kommer snikende i albumets midtparti, og det kjennes ikke ut som om Vreid helt har funnet seg selv enda. Dette kommer neppe til å være siste gang vi hører noe fra Vreid, tatt i betraktning deres avtale med Tuba som lyder på tre fullengder-utgivelser. Jeg håper bandet klarer å finne sin egen form og at de lykkes med en skarpere tilspissing til neste skive.
Del på Facebook | Del på Bluesky