Delaware: Lost In The Beauty Of Innocence

Drammens-bandet Delaware har fått varierende kritikk for sitt andre studioalbum som ble sluppet tidlig i 2006, og de blir stadig beskyldt for å være en kjedelig kopi av Keane og Mew. Det er mulig de kopierer det musikalske uttrykket til nevnte band, men de gjør det absolutt på en mer enn godkjent måte.


Delaware ble signet av Sonys tyske avdeling for tre år siden, og selv om de har opparbeidet seg et bra navn i mellom-europa, er de nå å finne på det lille selskapet MTG Records. Mottagelsen av dette andre albumet har som nevnt vært noe delt. Det kan se ut som de fleste har et slags elsk/hat forhold til bandets noe pompøse depperock. Selv havner jeg faktisk et sted midt i mellom. Her finner du noen tvers igjennom fantastiske låter, og en del middelmådige saker. Heldigvis er det flest innen førstnevnte kategori.

Albumet har en temmelig glattpolert produksjon som hemmer litt. Jeg skulle gjerne sett litt røffere edge, framfor det noe sterile og kjølige lybildet. Når det er sagt, låter som "The Fourteenth", "Wish For" og ikke minst den ferske singelen "Loss" er et trekløver som lukter gull og grønne skoger.

Bandet tar seg dårligst ut når de skrur ned tempoet. Balladene er lite interessante, og ellers finnes det en del skurr her - først og fremst på melodifronten. Delaware viser at de tidvis har en ypperlig meloditeft, men klarer ikke å komme opp med tolv likeverdige låter på albumet.

Likevel, jeg kan ikke skjønne annet enn at fans av Kent, Mew eller Keane - og de er det mange av - vil finne mye å glede seg over på "Lost In The Beauty Of Innocence".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vorspielet bedre enn festen

(18.02.03) (Trondheim/PULS): Delaware fra Drammen Rock City skrev den ene fengende poplåta etter den andre, reiste land og strand rundt i turnèbussen og sjarmerte P3-lytterne i senk med fantastiske ’Always’. Men norske plateselskap ville ikke satse penger på publikumsyndlingene. Det gjorde imidlertid Sony i Tyskland, som inviterte guttene til plateinnspilling i Berlin.


Suksess for Delaware i Tyskland

(20.08.01) - En konsert med Delaware er mer en begivenhet enn en konsert. Hver sang har klangen av hit. Med sin hippe musikk og sin karisma, kommer Delaware til å erobre mange hjerter hos oss. På konsertene sine spiller Delaware sanger som man nynner på dagen etterpå. Etter Motorpsycho, Briskeby og Madrugada kan Delaware bli det neste internasjonale navnet fra Norge, skreiv Hamburger Morgenpost, hansabyens nest største avis på lørdag i en halvsides artikkel etter at bandets konsert på klubben Hafenklang fredag kveld.


Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Drammensbandet Delaware i Tyskland

(14.08.01) Poprockerne Delaware, som sist lørdag spilte gratis på Borgen - nabotomta til Øyafestivalen - har reist avgårde til Berlin for å ta seg av tyske journalister. Tyskerne har vist stor interesse for bandet som i første omgang gjør fem konserter de neste dagene.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.