Delaware: Lost In The Beauty Of Innocence
Drammens-bandet Delaware har fått varierende kritikk for sitt andre studioalbum som ble sluppet tidlig i 2006, og de blir stadig beskyldt for å være en kjedelig kopi av Keane og Mew. Det er mulig de kopierer det musikalske uttrykket til nevnte band, men de gjør det absolutt på en mer enn godkjent måte.
Delaware ble signet av Sonys tyske avdeling for tre år siden, og selv om de har opparbeidet seg et bra navn i mellom-europa, er de nå å finne på det lille selskapet MTG Records. Mottagelsen av dette andre albumet har som nevnt vært noe delt. Det kan se ut som de fleste har et slags elsk/hat forhold til bandets noe pompøse depperock. Selv havner jeg faktisk et sted midt i mellom. Her finner du noen tvers igjennom fantastiske låter, og en del middelmådige saker. Heldigvis er det flest innen førstnevnte kategori.
Albumet har en temmelig glattpolert produksjon som hemmer litt. Jeg skulle gjerne sett litt røffere edge, framfor det noe sterile og kjølige lybildet. Når det er sagt, låter som "The Fourteenth", "Wish For" og ikke minst den ferske singelen "Loss" er et trekløver som lukter gull og grønne skoger.
Bandet tar seg dårligst ut når de skrur ned tempoet. Balladene er lite interessante, og ellers finnes det en del skurr her - først og fremst på melodifronten. Delaware viser at de tidvis har en ypperlig meloditeft, men klarer ikke å komme opp med tolv likeverdige låter på albumet.
Likevel, jeg kan ikke skjønne annet enn at fans av Kent, Mew eller Keane - og de er det mange av - vil finne mye å glede seg over på "Lost In The Beauty Of Innocence".
Del på Facebook | Del på Bluesky