Vorspielet bedre enn festen

(Trondheim/PULS): Delaware fra Drammen Rock City skrev den ene fengende poplåta etter den andre, reiste land og strand rundt i turnèbussen og sjarmerte P3-lytterne i senk med fantastiske ’Always’. Men norske plateselskap ville ikke satse penger på publikumsyndlingene. Det gjorde imidlertid Sony i Tyskland, som inviterte guttene til plateinnspilling i Berlin.


/ /


Rak i ryggen har Delaware reist hjem igjen der både forventningene og oppmerksomheten nå ligger på kokepunktet. I forkant av forrige helgs by:Larm inviterte Delaware til showcase på Fru Lundgren i Trondheim, der de svarte på alle skrevne forventninger med en minikonsert. Norskavdelingen til Sony var selvsagt representert, smørblide over at deres tyske kollegaer muligens har sørget for en ny norsk platesuksess.

Og allerede før by:Larm var i gang, hadde man kanskje sett et av denne ukas musikalske høydepunkter i Trondheim. Med et halvt dusin knallsterke låter på menyen ble radiohiten "Always" en gang for alle avvist som Delawares eneste magiske øyeblikk. Ja, vi hører at veien forlengst er tråkket opp av Manic Street Preachers drømmepop. Og vokalist Richard Holmsen er som snytt ut av nesa på Poor Rich Ones-kollega William Hut. Men dette bør leses som et kompliment. For Delaware har klart å trekke det absolutt beste ut av sine sjangerbrødre.

Melodiene fenger fra første runde i øregangene, gitararrangementene er anonyme og korrekte og i kjelleren holdes bærebjelkene oppe med et stødig trøkkekomp. Riktignok er låtene ganske like i både form og uttrykk. Og overraskende vendinger inntreffer aldri i løpet av den halv time lange forestillingen. Men Delaware har lært seg de nødvendige triksene for å gi publikum gåsehud med velkjente byggeklosser.

Nå gjenstår det bare litt finpussing av det visuelle sceneuttrykket. Tips: Publikum blir alltid glade for å se øynene til artistene uansett hvor godt det låter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

JR Ewing gratis i Oslo!

(27.06.06) De er på vei til Roskilde, men byr før det på en gratis oppvarming midt i Oslo-gryta. Begivenheten finner sted på Spasibar onsdag 28. juni.


Delaware: Lost In The Beauty Of Innocence

(30.05.06) Drammens-bandet Delaware har fått varierende kritikk for sitt andre studioalbum som ble sluppet tidlig i 2006, og de blir stadig beskyldt for å være en kjedelig kopi av Keane og Mew. Det er mulig de kopierer det musikalske uttrykket til nevnte band, men de gjør det absolutt på en mer enn godkjent måte.


Placebo, JR Ewing og Opeth til Roskilde

(01.02.06) Roskilde 2006 begynner å ta form. I dag ble ytterligere fem navn klare for festivalen, som fra tidligere har storheter som Tool og Franz Ferdinand på plakaten.


JR Ewing i vesterled

(13.11.02) Så er JR Ewing endelig på vei til Statene! 15. november smeller de til, sammen med Pretty Girls Make Graves og Hint Hint.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.