Khold: Krek

Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Debuten "Masterpiss Of Pain" var svært fengende. Riffene satt så det sang i ryggraden, og selv om Khold på ingen måte fant opp kruttet, gikk deres groovy form for black metal rett hjem hos meg. I mellomtiden har bandet sluppet to fullengdere "Phantom" og "Mørke Gravers Kammer"), så "Krek" er altså gjengens fjerde album.

Lydbildet fremstår på flere måter som skarpere siden sist, uten at dette har gått utover den tunge bassen som ligger i bunnen. Utenom dette er Khold lett gjenkjennelige, og vokalist/gitarist Gard pryder fremdeles coveret, nøyaktig slik han har gjort på de øvrige utgivelsene.

"Blod Og Blek", som man også har fabrikkert musikkvideo til, er et av skivas største høydepunkter. En umiddelbart fengende låt som knuger seg lenge til hjernebarken. Andre favoritter er den suggerende "Grepet Om Kniven" samt "Varde" hvor Gard overrasker med å skrike etter Kari Bremnes(!).

Til tross for at flere av låtene utmerker seg positivt, er albumet til tider vanvittig repeterende, og jeg må innrømme at det enkelte ganger er direkte kjedelig å høre på. Selv om bandet har valgt å benytte seg av noen nye grep, er "Krek" langt ifra en spennende skive.

Har du vært borti Khold tidligere vet du hva du får, og ønsker du mer av det du har hørt, kommer du neppe til å bli direkte skuffet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Khold: Masterpiss Of Pain

(26.04.01) Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.