Khold: Krek

Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Debuten "Masterpiss Of Pain" var svært fengende. Riffene satt så det sang i ryggraden, og selv om Khold på ingen måte fant opp kruttet, gikk deres groovy form for black metal rett hjem hos meg. I mellomtiden har bandet sluppet to fullengdere "Phantom" og "Mørke Gravers Kammer"), så "Krek" er altså gjengens fjerde album.

Lydbildet fremstår på flere måter som skarpere siden sist, uten at dette har gått utover den tunge bassen som ligger i bunnen. Utenom dette er Khold lett gjenkjennelige, og vokalist/gitarist Gard pryder fremdeles coveret, nøyaktig slik han har gjort på de øvrige utgivelsene.

"Blod Og Blek", som man også har fabrikkert musikkvideo til, er et av skivas største høydepunkter. En umiddelbart fengende låt som knuger seg lenge til hjernebarken. Andre favoritter er den suggerende "Grepet Om Kniven" samt "Varde" hvor Gard overrasker med å skrike etter Kari Bremnes(!).

Til tross for at flere av låtene utmerker seg positivt, er albumet til tider vanvittig repeterende, og jeg må innrømme at det enkelte ganger er direkte kjedelig å høre på. Selv om bandet har valgt å benytte seg av noen nye grep, er "Krek" langt ifra en spennende skive.

Har du vært borti Khold tidligere vet du hva du får, og ønsker du mer av det du har hørt, kommer du neppe til å bli direkte skuffet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Khold: Masterpiss Of Pain

(26.04.01) Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.