Khold: Masterpiss Of Pain

Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Stilen deres ligner ikke spesielt mye på det en hører av svartmetall i disse dager, det kan derimot minne om gammel Darkthrone og Incarnator.

Låtene er tunge og seige, og de blir drevet fremover av nedstemte gitarer med masse skitten vreng og av en dyp, buldrende bass, dette er de mest karakteristiske trekkene i Kholds musikalske uttrykk.

Riffene er mørke, tunge, onde, drivende og disharmoniske og de finner sin plass fint i et skittent, men fyldig lydbilde. Låtmaterialet er stort sett bra, sett bort fra et par spor som bare gjentar seg selv og som er lite givende.

Ja, den har noen mangler, men dette er alt i alt en finfin debutpate fra Khold, som vi ser fram til å høre mer fra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Khold: Krek

(12.11.05) Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.