Khold: Masterpiss Of Pain

Khold er et splitter nytt svartmetallband fra Oslo. Debutskiva deres ligger i hyllene fra og med 23. april.


Stilen deres ligner ikke spesielt mye på det en hører av svartmetall i disse dager, det kan derimot minne om gammel Darkthrone og Incarnator.

Låtene er tunge og seige, og de blir drevet fremover av nedstemte gitarer med masse skitten vreng og av en dyp, buldrende bass, dette er de mest karakteristiske trekkene i Kholds musikalske uttrykk.

Riffene er mørke, tunge, onde, drivende og disharmoniske og de finner sin plass fint i et skittent, men fyldig lydbilde. Låtmaterialet er stort sett bra, sett bort fra et par spor som bare gjentar seg selv og som er lite givende.

Ja, den har noen mangler, men dette er alt i alt en finfin debutpate fra Khold, som vi ser fram til å høre mer fra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Khold: Krek

(12.11.05) Khold er tilbake, og i tradisjon tro følger de sin gode gamle oppskrift. Det handler med andre ord om seig black metal. De norske tekstene, som er et annet av Kholds varemerker, er selvfølgelig på plass her også.


Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.