Quart 05: Foo Fighters overbeviste
(Kristiansand/PULS): Endelig kom sola til sørlandet! Etter et par helsvarte dager, var det også duket for festivalens beste konsert hittil; Foo Fighters med Dave Grohl i spissen. Før den tid var det litt variabel kvalitet på det som ble presentert for 10.000 mennesker i Bendiksbukta.
/ /
THE BEAUTIFUL PEOPLE
Dagens mest positive overraskelse var The Beautiful People. Kristiansund-bandet høres ut til å være inspirert av britiske band som The Cure og Joy Division, og når de legger til statisk robot-tromming og elektroniske elementer hentet fra 80-tallet, blir dette riktig så stor stas. Bandet kan med hell plasseres i den etter hvert så omtalte new wave of the new wave-sjangeren, og begrepet synthrock faller også naturlig inn når de skal beskrives.
The Beautiful People imponerte stort under årets Bylarm, og fortsatte den fine trenden her på Quartfestivalen. Til tross for at frontfigur Ådne Meisfjord ikke la sjelen i å få med seg publikum, fungerte dette utmerket da låtene i seg selv er sterke nok til å bære showet. En ålreit miks mellom sanger som stimlurer til dans og bevegelse ble satt pris på av de ivrigste, mens de som foreløpig satt og slappet av i solen, med fordel kunne bedrive aktiv lytting. For lydbildet er såpass omfattende og spennende at dette blir interessant og langt ifra kjedelig.
I august spiller de på de anerkjente Leeds og Reading-festivalene i England, og der vil de spille for et publikum som vet å verdsette denne typen musikk. Derfor er kanskje muligheten større for at de lykkes der enn hjemme, hvor sjangeren ikke ser ut til å være like tilgjengelig.
THE BRAVERY
The Bravery spiller fet disco-rock og ser kule ut. Det er de klar over og drar nytte av det. Bandet fra New York har fått mye pepper for dyre hårsveiser og et gjennomskuelig image, men så lenge de er bra live og spiller gode låter, kan de se ut som de vil, for undertegnede.
Musikken er designet for svette rockeklubber hvor det kan være vanskelig å skille guttene med eyeliner fra jentene, og inviterer til intim kontakt med fremmede - ikke nødvendigvis av motsatt kjønn. På en stor festivalscene
 Sam Endicott og The Bravery spiller fet disco-rock ( ) |
De spilte alle låtene fra sitt selvtitulerte debutalbum, The Bravery, som for øvrig så absolutt bør sjekkes ut. Det er produsert av vokalist Sam Endicott, og er en oppvisning i kunsten av å få gode pop-låter til å bli dansbare. Endicott takket også U2, sitt favorittband fra ungdomstiden, ved å spille Black Cat, og leverte en godkjent konsert under vanskelige arbeidsforhold sted og scene tatt i betraktning.
Foran et noe tilbakeholdent publikum spilte de et knippe kjempelåter, deriblant Give In og Honest Mistake. Låten som ga bandet deres internasjonale gjennombrudd, Unconditional inneholder alt som skal til for å bli en klassiker, og kan meget vel bli deres signaturlåt, slik Common People er for Pulp. Mange band vil nok bli glemt når new wave of the new wave-hypen til slutt stagnerer, men The Bravery har potensial til å overleve helt til neste bølge kommer.
THE FUTUREHEADS
The Futureheads fikk den utakknemlige oppgaven med å varme opp for Foo Fighters. Hvis Dave Grohl & co følte at publikum ikke var helt med i starten, kan det skyldes at de fortsatt var slitne etter Sunderland-kvartettens opptreden.
The Futurheads har, takket være hypen, oppnådd stor popularitet i hjemlandet, og når både Bloc Party og Kaiser Chiefs imponerte tirsdag, var det lov å ha forhåpninger til gutta fra nordøst-England.
Men, de fortoner seg dessverre som et helt ordinært band uten evne til å engasjere publikum, og når melodiene og harmonien i låtene er totalt fraværende, blir dette en nokså slitsom opplevelse. De starter hardt, og øker tempoet etter hvert, men til tross for at alle synger og korer så godt de kan, sitter man igjen med et nokså likegyldig inntrykk.
 The Futureheads leverte en heller trist konsert under Quart-festivalen ( ) |
Høydepunktene sparte de dessverre helt til slutt. Bandets versjon av Kate Bush sin Hounds Of Love var et hyggelig øyeblikk før de avsluttet med den passende låten Piece Of Crap.
Det spørs vel om Quart-ledelsen her kanskje har gjort en aldri så liten bommert når de booket artister, og både Beautiful People og The Bravery hadde, i etterpå-klokskapens lys, fortjent senere spilletid enn The Futureheads. Nå bør det riktignok nevnes at The Killers lenge var ønsket til Quarten, men da de måtte melde pass spørs det om hastverk ble til lastverk, og resulterte i en noe flatterende invitasjon til The Futureheads.
FOO FIGHTERS
Undertegnede har aldri blitt særlig engasjert av Foo Fighters på plate, men etter at de spilte live på Quart-festivalen ble det nok en gang bevist at enkelte band må oppleves live for å rettferdiggjøres.
Til tross for at enkelte musikkritikere kanskje vil sette fingeren på tidvis dårlig lyd, hemmet ikke dette helhetsinntrykket nevneverdig når spøkelseskjemperne sto på scenen, og leverte Quartens hittil beste rockekonsert.
 DAVE GROHL: Innfridde som torsdagens headliner ( ) |
Åtte minutter før avtalt tid kom de ut, og da var det aldri noe spørsmål om hvordan dette skulle ende. Der Green Day til tider lekte sirkus, konsentrerte Foo seg helt enkelt om å spille fete rockelåter, og hadde ikke behov for å tøyse og tulle. Det har de ikke tid til hvis de skal få spilt alle sine beste låter.
Dave Grohl er vel det nærmeste vi kommer en levende rockelegende, og fremførte en fin blanding av nye og gamle sanger. Hitene kom som perler på en snor og høydepunktene var mange, men det var noe helt spesielt da resten av bandet tok en pause, og lot Grohl fremføre sin lavmælte versjon av Everlong. Dette ble konsertens ettertenksomme øyeblikk, og når de fulgte opp med en utvidet monsterversjon av Monkey Wrench ble dette en fullkommen aften for fansen.
Del på Facebook | Del på Bluesky