Quart 05: Grå åpningsdag
(Kristiansand/PULS): Ikke engang Green Day klarte å innfri i det trøstesløse været på sørlandet når Quart 2005 ble sparket i gang. Likevel, det står mange gode konserter i kø de nærmeste dagene, og også sola har meldt sin ankomst om litt. Her følger en liten rapport fra festivalens første dag.
/ /
At Quart har slitt økonomisk i lang tid er ingen stor nyhet. Prisnivået for festivaldeltagerne er nå enda høyere enn det har vært de siste åra, og at man må ut med 52 spenn for 0,4 med pils (som i de fleste tilfeller blir tappet til 0,33), gjør de det jaggu ikke rimelig for sine trofaste festivaldeltagere. Prisnivået ellers er også latterlig høyt. En kan vel oppleve hele Roskilde for samme sum man bruker i løpet av èn kveld på Quart-området. Men men, så lenge folket punger ut, er det forståelig at prisene presses opp.
Som de fleste har fått med seg; regnet høljer ned i Kristiansand. En kombinasjon av køer og vær, gjorde sitt til at åpningsbandet Skambankt kicka igang årets festival uten Puls` tilstedeværelse. Dermed ble årets første gig
KAISER CHIEFS
Musikk er moro, og moro har Kaiser Chiefs det absolutt når de står på scenen. De redder nok ikke verden med musikken sin, men for en snau time fungerte de utmerket som standard-setter for Quartfestivalen.
Det er forfriskende å se et band som ser ut til å trives så godt i frontlyset som de gjør, og her må mye av æren gå til frontmann Ricky Wilson. Han har en karisma og utstråling mange av hans britiske kollegaer burde misunne ham, og da gjør det ikke så mye at låtmaterialet ikke er så allverdens kreativt.
Det går unna i et forrykende tempo, og henger du ikke med i svingene kan du lett spore av. Men de fremmøtte tilskuerne så ut til å være i god festivalstemning, og tok godt imot bandet fra Leeds. Høydepunktene i konserten var ikke uventet singlene til bandet, som har tatt navnet sitt etter et Sørafrikansk fotballag. I Predict A Riot ble av New Music Express kåret til en av fjorårets aller beste låter, og sammen med Everyday I Love You Less And Less og publikumsfavoritten Oh My God, representerer den noe av det beste britene har å tilby innen den såkalte new wave of the new wave-sjangeren.
Som mange av sine kollegaer har også Chiefs hentet tilbake synthen, og er du gammel Nintendo-elsker bør du absolutt sjekke ut dette bandet. Flere av låtene gir deg dårlig samvittighet for at en prinsesse sitter fanget i en
borg, og du får lyst til å puste støvet av den legendariske spillboksen - gjerne ikledd rød rørleggerdrakt og kledelig svart bart.
(Tekst:Ole Magnus Storberget)
BLOC PARTY
Dette er enda et britisk band som spiller musikk av den typen man liker å kalle the new wave of new wave. De ga tidligere i år ut albumet "Silent Alarm", som høstet mange gode kritikker. Likevel har bandet ikke klart å skaffe seg et navn på samme måte som for eksempel sjangerbrødrene Franz Ferdinand. Grunnen er vel i grunnen ganske enkelt at Bloc Party mangler de virkelig store hitene.
 BLOC PARTY ( Foto: Ole Magnus Storberget) |
Likevel er låter som "Blue Light" og spesielt "Banquet" ganske godt å høre. Bloc Party leverer varene de, men de - som mange andre band - kler nok bedre et klubblokale.
GREEN DAY
Det er elleve år siden poppunkens gudfedre Green Day sist gjestet Norge. Den gang var de akkurat blitt superstjerner etter suksessen med "Dookie", og Oslo Spektrum var overbefolket av fjortiser som hadde oppdaget at punk var det tøffeste i hele verden.
Etter suksessen med "Dookie" ble det full stopp for Green Day. Helt fram til i fjor, da de med brask og bram gjeninntok tronen som poppunkens superstjerner. Albumet som endret tilværelsen var det meget solide "American Idiot".
 GREEN DAY (Foto: Ole Magnus Storberget) |
Konserten vi fikk oppleve i Bendiksbukta tirsdag kveld kunne blitt en stor opplevelse, men altfor mye pjatt og tull fra sjefen Billie Joe Armstrong gjorde sitt til at det hele etterhvert ble parodisk. Bandet sitter på en mengde tøffe 3-minutters låter, og kunne fint putta inn 7-8 låter i stedet for alt publikumsfriereiet.
Man skjønte tegninga allerede i åpningslåta "American Idiot", som ble dratt ut i flerfoldige minutter. Påfølgende "Jesus Of Suburbia" framføres i sin helhet, etterfulgt av den siste singelen "Holiday". Begynnelsen av konserten bar preg av elendig lyd, men dette bedret seg heldigvis før det var for seint. Ellers var settlista i all hovedsak viet det siste albumet, men noen dypdykk i backkatalogen ble det også plass til innimellom pjattet til Billie Joe. "Longview", "Basket Case", "She" og "Hitching A Ride" er det selvsagt bra å høre. Bandet i seg selv er vel intet fantastisk liveband, men de vinner mange hjerter med sitt publikumsfrieri, som når de henter opp folk fra publikum for å spille på instrumentene sine. Joda, morsomt for noen, men personlig skulle jeg heller sett Green Day pøse på med godlåter.
 ( ) |
-----------
Planen var også å skrive om Dungen og The Go! Team som begge skulle spille på Caledonien Hall, under det som kalles Club Quart. Dette er en del av Quartfestivalen, men man må likevel betale 100 kroner for å komme inn på konsertene. Sprøtt nok da at vi ble henvist til feil klubb, betalte spenna og etter flere diskusjoner med særdeles usmidige vaktmannskaper, lot vi Dungen og The Go! Team seile sin egen sjø.
Del på Facebook | Del på Bluesky