Jon Hassell: Maarifa Street

Den 68 år gamle amerikanske trompeteren og visjonæren Jon Hassell er en av Nils Petter Molværs aller største inspirasjonskilder. For noen dager siden avla han Punkt-festivalen i Kristiansand ett av sine sjeldne Norgesbesøk og for alle som ikke hadde anledning til å høre han der, er "Maarifa Street" en glitrende tilstandsrapport fra en av improvisert musikks aller best bevarte hemmeligheter.


Rundt 1980 introduserte Jon Hassell det musikalske begrepet Fourth World. Det innebar en fusjon mellom etnisk - i stor grad indisk og asiatisk - musikk og avansert elektronisk "forskning". Langs den veien har Hassell i stor grad holdt seg siden og det er en ro og søken i veteranens musikk og trompetspill som er unik.

Undertittelen på denne CD-en er "Magic Realism 2". For det første betyr det at dette er del to i et prosjekt - del 1 kom i 1983 og het "Aka-Darbari-Java/Magic Realism", men enda viktigere er det at beskrivelsen er ganske så presis. Dette er musikk som på sett og vis sniker seg innpå deg og blir der værende - på et magisk vis. Fundamentene, groovene og stemningene er sjølsagt viktige, og sammen med Hassells usedvanlig luftige og originale trompetuttrykk blir dette ei reise ulik alle andre.

Man kan nesten se - eller høre - for seg at Jon Hassell har skapt seg et kulturelt/musikalsk laboratorium. Musikken er en idé som har fått lov å utvikle seg over tid og som tydeligvis vokser og legger på seg hele tida.

Det er på ingen måte tilfeldig at denne innspillinga er tilegna Hassells nå avdøde venn, kunstneren Abdul Mati Klarwein. Flere av illustrasjonene på "Maarifa Street" er av Klarwein - mannen som også laga det legendariske omslagsbildet på Miles Davis' "Bitches Brew". Slektskapet mellom Miles, Klarwein og Hassell er åpenbart, men langt unna noe som likner på kopiering.

Bortsett fra ett spor er musikken henta fra livesettinger på festivaler i Milano, Montreal og Paris i løpet av 2002 og 2003. Med seg har Hassell tangentmannen John Beasley, gitaristen Rick Cox, bassisten Peter Freeman, den italienske trompeteren Paolo Fresu, den senegalesiske perkusjonisten Abdou Mboup og den tunisiske oudvirtuosen og stemmekunstneren Dhafer Youssef. I utgangpunktet kan kanskje dette virke som en broket forsamling, men i Jon Hassells musikalske univers passer de alle utmerka inn - mye på grunn av at de er med på å skape det, må vite.

Jon Hassell er ikke blant dem som avlegger oss oftest visitter det være seg reint fysisk eller med med CD-utgivelser. Derfor er "Maarifa Street" en veldig hyggelig påminnelse om hvilken original og retningsgiver han er.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvilken bisettelse for Jon Hassell

(22.03.22) En konsert for historiebøkene. Den eneste som mangla her, var Jon Hassell. Men hans ånd svevde over det hele.


Million Dollar Hotel: The Soundtrack

(20.03.00) Om du ikke visste det fra før: Bono, i all sin pompøsitet, er i ferd med å bli en virkelig betydningsfull kulturpersonlighet. Soundtracket til Wim Wenders-filmen "The Million Dollar Hotel" kan veldig gjerne vise seg å bli soundtracket til din egen vår idet vi stadig vekk noterer de fortsatt smått magiske tallene 00.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.