GinmanBlachmanDahl: GinmanBlachmanDahl!

Den danske pianisten Carsten Dahl har etterhvert skaffa seg et stort navn her hjemme, mye på grunn av det utmerkede samarbeidet med Arild Andersen. Trommeslageren Thomas Blachman og bassisten Lennart Ginman har vi derimot ikke hørt så mye til, men her får vi de tre samla og jeg kan love at her går det unna!


Carsten Dahl har sammen med Andersen og den franske trommeslageren Patrice Heral vist seg fram som en svært virtuos og ikke minst allsidig pianist. Med den trioen beveger de seg i egne, originale landskap med hensyn til komposisjoner - med denne danske trioen er det standardlandskapet som får personlige tolkninger.

Danske musikere og dansk jazz har en lang tradisjon når det gjelder å ta vare på denne skatten. Mye av årsaken ligger muligens i at en rekke amerikanske storheter som Stan Getz, Dexter Gordon og Ben Webster var bosatt i det yndige land i en årrekke - alle urrepresentanter for dette tidløse tonespråket.

Denne "nye" generasjonen danske virtuoser har altså tatt denne tradisjonen med seg inn i et nytt årtusen og musikken er fortsatt like tidløs og åpen for nye tolkninger i slike hender og hjerner.

Denne CD-en er basert på to heftige seanser på Copenhagen Jazzhouse i januar 2003 og 2004. To fullsatte hus likte tydeligvis hva de hørte og det er ikke til å forundres over.

GinmanBlachmanDahl viser nemlig fram individuelle evner og ikke minst en kollektiv empati av sjeldent slag. De stortrives sammen og de hygger seg noe vederstyggelig i selskap med låter som "Well, You Needn't", "All Blues", "Milestones", "Caravan" og "Sonnymoon For Two". Dette er låter som på sett og vis er spilt i hjel, men de danske drenge vet hvordan de skal gi de nytt liv.

Det aller meste foregår i et helvetes tempo og at Carsten Dahl opprinnelig var trommeslager er ikke vanskelig å høre. Denne innspillinga er et flott nytt kapittel i den danske standardtradisjonen og GinmanBlachmanDahl ønskes hjertelig velkommen til kjempers fødeland så snart som mulig. Svetten vil garantert renne av veggene!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Carsten Dahl - Arild Andersen - Patrice Heral: Moon Water

(06.02.04) Det dansk-norsk-franske samarbeidet mellom pianisten Carsten Dahl, bassisten Arild Andersen og trommeslageren Patrice Heral er noe av det mest spennende og lyriske som finnes i jazzverdenen om dagen. Nå er trioen på en 14 dagers Norgesturné og for alle som har lyst å forberede seg godt eller skaffe seg et varig minne, anbefales "Moon Water" på det varmeste.


Christina Dahl: Heartbeats

(12.01.04) I 2000 dukka det opp en vakker duo CD med sopransaksofonisten Christina Nielsen og pianisten Carsten Dahl: "Lys På Himlen". Senere har samarbeidet bl.a. ført til at de to har gifta seg og frøken Nielsen har blitt til fru Dahl. Nå dukker hun opp med et helt annet uttrykk enn sist: Hun har tatt med seg sin mann og en rekke andre danske toppmusikanter og lagt ut på en musikalsk reise anno 2003/2004 som tar med seg impulser fra både jazz, funk, soul, blues, techno og mye, mye mer.


Dahl/Andersen/Heral: The Sign

(12.08.02) Et nytt samarbeid på tvers av landegrensene og generasjonene har oppstått. Den danske pianisten Carsten Dahl, vår egen Arild Andersen på bass og den franske trommeslageren Patrice Heral har slått sine putler sammen. Om det kunne gå galt? Muligens i teorien, men i praksis har dette endt på glitrende vis.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.