Christina Dahl: Heartbeats

I 2000 dukka det opp en vakker duo CD med sopransaksofonisten Christina Nielsen og pianisten Carsten Dahl: "Lys På Himlen". Senere har samarbeidet bl.a. ført til at de to har gifta seg og frøken Nielsen har blitt til fru Dahl. Nå dukker hun opp med et helt annet uttrykk enn sist: Hun har tatt med seg sin mann og en rekke andre danske toppmusikanter og lagt ut på en musikalsk reise anno 2003/2004 som tar med seg impulser fra både jazz, funk, soul, blues, techno og mye, mye mer.


Denne gangen har Christina Dahl utvida arsenalet sitt med spesielt tenorsaksofon, men også ymse klarinetter, fløyte og stemmen spiller viktige roller underveis på "Heartbeats". På alle slags vis viser altså Dahl oss at hun er en meget allsidig musikant og "Heartbeats" er en dokumentasjon som bare vokser og vokser.

All musikken her er enten skrevet av Dahl sjøl eller hennes kjære som vi har blitt kjent med her hjemme spesielt gjennom samarbeidet hans med Arild Andersen. Her viser de to oss at de har en usedvanlig palett å hente farger fra. I bånn for alt ligger begges bunnsolide jazzbakgrunn og Christina Dahl viser med sin tenortone at hun har henta mye fra storheter fra prebop-perioden som Ben Webster - som også bodde en årrekke i Danmark.

Sammen med sin historiske ballast - som også legenden Ed Thigpen bidrar med å løfte fram gjennom sin verbale forklaring på hva jazz er og gjennom sin stepping(!) - viser ekteparet Dahl oss at de har fulgt med i timen og inkorporerer "alt" som har skjedd musikalsk det siste tiåret i sitt musikalske herbarium.

Det som kunne ha blitt en lapskaus av ingredienser som ikke har noe med hverandre å gjøre, har familien Dahl greid å finne fram det riktige krydderet til og at kjemien stemmer også på det musikalske kjøkkenet er det absolutt ingen tvil om.

Carsten Dahl kjenner vi som en fremragende pianist, men her møter vi han også som traktør av elektriske tangentinstrumenter, som gitarist, bassist, perkusjonist, organist, arrangør, vokalist og trommeprogrammerer. I tillegg bidrar også Anders Christensen - som vi har støtt på både sammen med med Paul Motian og Petter Wettre - på akustisk- og elektrisk bass, Kæv Gliemann på tangenter, gitar, vokal og perkusjon, Mads Hyhne på trombone og Jesper Riis på trompet og flügelhorn. Tilsammen skaper de sju stemninger, lydbilder og groover som de er helt alene om og som tar med seg historia inn i vår egen tid.

Christina Dahl har med "Heartbeats" skapt et studioprodukt som bør trekke til seg et publikum langt utenfor jazzmenigheta, men som samtidig bør appellere til jazzfolk med åpne sanser. Hvordan det låter live bør oppegående festivalarrangører her hjemme finne ut av fortest mulig.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ostad & Dahl - en slags verdslig andakt

(23.02.26) Stort mer nakent blir det ikke. Et ikke-oppmikka akustisk piano og vokal miksa på volum 1. Men Torhild Ostad og Carsten Dahl varma publikum på Herr Nilsen en søndag ettermiddag.


GinmanBlachmanDahl: GinmanBlachmanDahl!

(18.05.05) Den danske pianisten Carsten Dahl har etterhvert skaffa seg et stort navn her hjemme, mye på grunn av det utmerkede samarbeidet med Arild Andersen. Trommeslageren Thomas Blachman og bassisten Lennart Ginman har vi derimot ikke hørt så mye til, men her får vi de tre samla og jeg kan love at her går det unna!


Carsten Dahl - Arild Andersen - Patrice Heral: Moon Water

(06.02.04) Det dansk-norsk-franske samarbeidet mellom pianisten Carsten Dahl, bassisten Arild Andersen og trommeslageren Patrice Heral er noe av det mest spennende og lyriske som finnes i jazzverdenen om dagen. Nå er trioen på en 14 dagers Norgesturné og for alle som har lyst å forberede seg godt eller skaffe seg et varig minne, anbefales "Moon Water" på det varmeste.


Dahl/Andersen/Heral: The Sign

(12.08.02) Et nytt samarbeid på tvers av landegrensene og generasjonene har oppstått. Den danske pianisten Carsten Dahl, vår egen Arild Andersen på bass og den franske trommeslageren Patrice Heral har slått sine putler sammen. Om det kunne gå galt? Muligens i teorien, men i praksis har dette endt på glitrende vis.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.